NÅR UTSIKTEN ER STENGT

Når utsikten er stengt og

synsranden har havnet

under neglene til den sløve bykloa,

vil jeg skrape den ut,

klore ut søvnen som

samler seg i vindusgluggene,

riste byen våken,

riste rene bilder ut av

byens eksosmørke flimmer

 

Duren fra trafikkmaskinene maser meg mør,

ploger gjennom hjernen min

med alle sine hestekrefter

Trettheten kommer alltid

som en travel fotgjenger

Renner meg nesten ned

i pur nærsynthet

 

Veinettet er en tankespreder

Pumper min ene strøm av tanker

ut i tusen små kanaler

Dette nettet var lagt

lenge før min tid

Jeg lager

ingen nye egne veier

Jeg kommer

ikke utenom

de som allerede er

 

Jeg faller ned

i et sluk

av forestillinger

ved hvert veikryss

i min egen by

Den er en forstenet tyrann,

uten ører og

uten forstand

 

 

Av Cathrine Grøndahl (1969 -)