En sild – og en til

I DAG BESTEMMES STØRRELSEN på norske fiskebestander ved hjelp av lyd, med ekkolodd og sonar fra store forskningsfartøy. Metodene blir stadig bedre, men er kostbare og tidkrevende. Nå jobbes det med alternative måter der man i stedet bruker fly og lidar. Lidar (light detection and ranging) er en radar der radiobølgene er byttet ut med lys i form av laser. Har du kjørt for fort med bil, har du kanskje alt stiftet bekjentskap med lidar. For politiets lasermåler er en lidar, men langt fra så avansert som den forskere ved NTNU nå utvikler i samarbeid med Havforskningsinstituttet.

MILITÆRT UTGANGSPUNKT

Lidar-teknologien ble opprinnelig utviklet av det amerikanske forsvaret for å oppdage fremmede ubåter. Ved NTNU har professor Jens Hjelmstad og doktorgradsstipendiat Eirik Tenningen de siste par årene jobbet med å videreutvikle teknologien og metodene som skal hjelpe fiskeforskere og -forvaltere med å få oversikt over mengden av fisk i ulike områder. Dette er avgjørende for å hindre at havene fiskes tomme. Særlig makrell og sild, som ofte svømmer i stim i høyere vannlag, er vanskelig å telle. De blir lett skremt bort av båtene, og ekkolodd registrerer bare fisk under sin egen dybde, det vil si 10-12 meter. Med fly, derimot, blir fisken ikke skremt, og lidaren måler alt fra havets overflate og 40-50 meter nedover.

RIMELIG OG EFFEKTIVT

Under sommerens tokt klarte lidaren bare å registrere at det fantes fisk, og om det var mye eller lite av den. Målet er å komme dit at man kan skille én fisk fra en annen og samtidig se hva slags fisk det er. Dit er veien foreløpig lang.

– Vi trenger nok ytterligere tre-fire år på oss, tror professor Hjelmstad. Likevel er metoden allerede langt kjappere og billigere enn dagens metoder. På tretti timer dekket flyet et område som to skip trengte fjorten dager på å undersøke. Anslaget ligger på en tidel av kostnadene.

3D

Lidar-laseren er montert i buken på et fly som flyr 300 meter over havoverflaten. Hvert sekund skytes tretti pulser med grønt eller blågrønt lys ned mot havet. Blågrønt lys er den fargen som trenger lengst ned før det filtreres bort. Når lyset treffer vannet, reflekteres det tilbake til en mottaker i flyet. Avhengig av hva det treffer, avtegner refleksene seg som bilder på et koordinatsystem med dybde og utstrekning på de to aksene tilsvarende ekkogram i akustikken.

Fisk avtegnes som små streker. Jo tettere streker, desto mer fisk. Ved å bruke flere fargefrekvenser og flere mottakere, vil bildet kunne gi forskjellig informasjon avhengig av hva slags fisk lyset treffer, fordi ulike fiskeslag gir ulik refleks. Målet er å lage 3D-bilder som nøyaktig angir mengde og type fisk. Når det lykkes, kan teknologien også lett brukes på andre områder, som å oppdage oljeforurensning og lage topografiske kart av havbunnen.

 

Tekst av: Christian Fossen