Vet lite om Trondheim på 1600-tallet
Grunnmuren til et 300-400 år gammelt hus har åpenbart seg på branntomta i Nordre gate i Trondheim. Arkeologene gleder seg. For egentlig skulle det ikke ha vært noe bolighus her i det hele tatt.
Trehusbebyggelsen i Trondheim har brent mer enn én gang. En av de virkelig store bybrannene raste i 1681. Det var etter dette general Cicignon fikk i oppdrag å lage en ny byplan.
Men hvordan byen så ut i årene rundt Cicignon, vet vi overraskende lite om. Skriftlige kilder finnes, men langt fra uttømmende. Og bykartene fra perioden, både før og etter brannen, er mangelfulle.
Ifølge kildene var det bare åker her på 1600-tallet, men sannelig fantes det både bolighus og gårdsplass, konstaterer en fornøyd Ian Reed.
– Derfor vet vi egentlig lite om hvordan gatene gikk, og om hvordan folk levde og bodde på den tida. Vi vet faktisk mye mer om middelalderbyen, sier utgravningsleder Ian Reed fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Hus fra før Cicignon
Reed har for tida 12 arkeologer og arkeologistudenter i sving på tomta, de fleste fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Enkelte steder har de gravd seg helt ned til den gamle elvebunnen som ble tørrlagt for 1 500 år siden. Spor av det som trolig er ei avfallsgrop, kan være nesten like gamle.
Andre steder er de fortsatt på 1600- og 1700-tallet. Fra denne perioden har det hittil bare dukket opp leirgods, de sedvanlige krittpipene og noen fragmenterte bygningsrester. Verken tidligere funn eller skriftlige kilder har gitt grunn til å tro at det var boligbebyggelse på branntomta før 1681, bare åkerland og hagebruk.
Ny kunnskap
Denne hvelvkjelleren var i bruk helt til kvartalet brant i fjor. Men
Desto større var gleden og overraskelsen da arkeologene nylig avdekket en steinlagt gårdsplass, litt brolegging – og svillmuren til et hus som høyst sannsynlig sto der før bybrannen i 1681. Sammen med ny datering av en gammel hvelvkjeller gir dette ny kunnskap om denne delen av Trondheim.
Historikeren Henry Berg ga i 1951 ut boka “Trondheim før Cicignon”.
– Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er fakta og hva som er tolkninger i denne boka. Vi tror funnene vi gjør her, vil være både en korreks og et supplement til Bergs arbeid, sier Reed.
Håper på 500-tallet
Når oktober er omme, skal arkeologene flere steder ha arbeidet seg 1 500 år bakover i tid. Ian Reed drømmer om å finne spor etter preurban bosetting.
– Vi har ingen holdepunkter, men det kan godt ha ligget en gård her et sted. Og der det lå gårder, lå det også gravhauger, sier han håpefullt.
Steinhoggertomta neste
Nylig begynte også forberedelsene til utgravingene utenfor Nidarosdomen, der steinhoggerbrakkene sto. Området dekker 700 kvadratmeter, og hittil har arkeologene blant annet funnet noen få graver og en sølvmynt fra begynnelsen av 1600-tallet.
– Vi er veldig spent på hva som gjemmer seg der. Området ligger innenfor kirkens immunområde, så vi vet at vi ikke vil finne bybebyggelse, forklarer Reed.
– Vi vet også at vi vil finne spor fra steinhogging gjennom flere århundrer – og skjeletter, for det var militærkirkegård der på 1800-tallet, kanskje også tidligere. Men under alt dette? Vi håper veldig at vi finner spor etter gårdsbosetting fra 8-900-tallet. Det er en periode vi har få funn fra, fortsetter Ian Reed.
Utgravningene ved Nidarosdomen skal gå fram til slutten av november. Da begynner arbeidet med å sette opp nytt publikumsbygg på tomta.
