Gemini ung: HEI PÅ DEG MARSBOER
LYST TIL Å FORSTÅ STJERNENE?
Nils Erland er stipendiat i teoretisk fysikk, noe som betyr at han allerede er ferdig master i fysikk. En stipendiatstilling betyr at han får betalt for videre utdanning samtidig som han forsker. For å komme inn på studieretning for fysikk og matematikk må du normalt ha generell studiekompetanse med 3 MX, og 2 FY eller tilsvarende.
FORSKER I DET UENDELIG
En Verdensrommet er ikke så rolig som du kanskje tror. Det er faktisk ganske turbulent. Nils Erland Leinebø Haugen (bildet) forsker på turbulens og uroligheter i verdensrommets gass-skyer. Det finnes nemlig mange slike skyer. Vår egen sol ble født i en gass-sky.
Nylig fant Nils Erland ut noe helt nytt – noe ingen har visst om før:
– Inne i de turbulente skyene er det magnetfelter. Tidligere trodde vi at disse magnetfeltene strakte seg over små områder i hver galakse, men nå viser det seg at de strekker seg over veldig store områder. Det er fortsatt umulig å måle disse magnetfeltene i skyene fysisk, så Nils Erland lar en diger datamaskin regne ut forholdene.
– Magnetfeltene er med på å bestemme hvordan verdensrommet oppfører seg, så det er en viktig del når vi skal forstå hvordan verdensrommet fungerer, forklarer han.
– Hvor mange er klokka, spør du.
– Kvart på sju, svarer den grønne mannen fra framtida.
Hvor stor er sjansen for at du noen gang får spurt en grønn mann fra år 2958 om hvor mange klokka er? Antageligvis liten, men det er heller ikke umulig, i følge astrofysikerne:
– Det eneste vi vet, er at det ikke er noen som vet om det finnes liv utenfor jorda. Da er det håp.
Professor i teoretisk fysikk, Jan Myrheim, gjesteforsker Tommy Øvergård og forsker Nils Erland Leinebø Haugen utgjør astrofysikermiljøet i Trondheim. De prøver å knekke tidenes store gåte: Finnes det liv på andre planeter? Og de sier:
– Her på jorda henger alt sammen og er forklarlig på grunn av de fysiske lovene. Mye tyder på at de samme fysiske lovene gjelder overalt, i hele universet.
– Har vi da fysiske bevis for at det finnes liv der ute?
– Det er ingen bevis for at det ikke finnes noe liv. Det er fullt mulig at liv kan dannes på andre planeter.
BLI LIV
Livet på jorda oppsto antageligvis da kloden var relativt ung, sånn rundt 1 milliard år gammel. Den gangen var det veldig varmt her, og atmosfæren var giftig. Når vi mennesker tenker på «liv», er det lett å se for seg den formen for liv vi er vant til her på jorda. Men forskerne korrigerer oss:
– Vi vet jo ikke engang om livet oppsto her på jorda. Enkelte mener livet kom hit med en komet fra et eller annet sted ute i rommet. I komethaler finnes det kompliserte molekyler
– og vi kan jo spørre om hvordan molekylene kom seg dit? Om livet kom hit på den måten, vil antagelsene om liv et annet sted være mer rimelige.
Å REISE I TID
Når astrofysikerne studerer en galakse som ligger 100 millioner lysår borte, ser de ikke galaksen slik den er i dag, men slik den var for 100 millioner år siden. Det var nemlig da lyset de ser i teleskopene, forlot denne galaksen. Jo lenger ut i verdensrommet, jo lenger bakover i tid.
– Kan vi reise i tid?
– I teorien: ja. Enkelte har spekulert over noe som heter markhull, eller «wormholes». Disse hullene er som svarte hull, og hvis du i teorien skulle havnet i et slikt, vil du bli forflyttet kjemperaskt i tid. Markhullene «suger» deg inn og sender deg framover i tid. Ideer om disse markhullene stammer fra noen forskere i California. De har «bevist» at det går an å transporteres gjennom disse hullene.
16 STJERNER TIL HVER
Du blir svimmel av mindre, men det er teoretisk mulig at verdensrommet er uendelig. Det som er sikkert, er at det observerbare univers er endelig, og at det består av 100 milliarder galakser med 100 milliarder stjerner i hver galakse.
Kan du forestille deg det?
Nei? Ingen kan! Det er utenfor menneskenes fatteevne. Tallene er basert på gjetninger og fysikk satt i system. Kanskje det hjelper om du tenker deg dette: Del alle stjernene i vår galakse med antallet folk som bor på jorda. Da vil vi få omtrent 16 stjerner hver. Om vi tar med alle galaksene i regnestykket, får vi 16 milliarder hver.
Det beste verktøyet for å forstå avstander og store tall i universet er å sammenligne med lysets hastighet. Det beveger seg 300 000 kilometer i sekundet. Dette tallet har hjulpet fysikere og matematikere langt på vei til å stadfeste universets omfang. Lyset bruker litt over ett sekund fra Månen til Jorda. Samtidig vet vi at det tar åtte minutter fra sola til Jorda. Det sier litt om avstandene.
DET VAR EN GANG EN GASS-SKY…
Med de sterkeste teleskopene kan vi se galakser som ligger 12 milliarder lysår unna. Dette er avstanden lyset har beveget seg de siste 12 milliarder årene, og det er alderen som er anslått for de eldste galaksene.
For 13,7 milliarder år siden var universet konsentrert på et område mindre enn et atom. Den lille energibunten eksploderte. Bang. Big. Eksplosjonen var så kraftig at elementene spredte seg ut over et gigantisk område i en ufattelig fart.
Det gikk en del år, og for 10 milliarder år siden svevde partiklene som skulle bli til vår galakse, rundt som en pannekakelignende, roterende sky. Skyen besto av hydrogen og helium.
Etter hvert oppsto stjerner som produserte tyngre grunnstoffer. Da noen av disse stjernene eksploderte som supernovaer, ble de nye grunnstoffene spredt ut i Melkeveien. Av denne gassen oppsto solsystemet.
Og i dag, noen milliarder år senere, sitter forskere rundt om i hele verden og pønsker på hva som egentlig skjedde – og hvordan du og jeg ble til..
