Gemini ung: De nye lydene

Listen to the music, feel the rhythm. Bom bom bom bom. Tsjikka tsjikka tsjikka tsjikka. Det høres ut som trommer, men det er det nok ikke. Du rocker til en datamaskin.

Når du slår en tone på gitarstrengen, settes luft i bevegelse og skaper variasjoner i lufttrykket. Disse lufttrykkvariasjonene lager lydbølger som når øret ditt og setter trommehinna i bevegelse. Slik hører du lyd. Slike variasjoner i lufttrykk kalles gjerne akustisk lyd.

Om du plasserer en mikrofon foran gitaren, vil en membran i mikrofonen bli satt i bevegelse og omdanne lufttrykket til elektrisk spenning med variasjoner. Disse kalles analog lyd – fordi variasjonene i spenning er «likeformete » eller «analoge» med variasjonene i lufttrykk.

Plugger du mikrofonledningen inn i en datamaskin, vil datamaskinen foreta målinger av disse spenningsvariasjonene. Det kalles å «sample» lyden. Antall målinger pr. sekund kalles samplingfrekvensen. Resultatet av en samplingprosess er at lyden er oversatt til siffer (måleavlesningstall), og siden «siffer» på engelsk heter «digit», kalles gjerne lyd som er lagret i datamaskinen, for digital lyd.

Det tok deg kanskje 30 sekunder å lese denne forklaringen. Samplingprosessen skjer til gjengjeld svært raskt: På en CD-plate er lyden lagret digitalt ved at det er foretatt 44.100 målinger av lyden pr. sekund. Det vil si at vi har en samplingfrekvens på 44,1 kHz.

Musikkteknologi er å bruke teknologi for å produsere, kommunisere og lagre musikk. I en viss forstand er musikkteknologien like gammel som tidenes første instrument. En instrumentmaker må nemlig kombinere innsikt i teknologi og musikk for å kunne lage et instrument som låter bra.

Det vanligste er likevel å tenke på musikkteknologi som et fag hvor elektronikk eller datamaskiner blir brukt for å skape musikk. Og slik sett er musikkteknologi et ungt fag.

I dag dominerer musikkteknologi moderne produksjon og distribusjon av musikk: Dersom du hører på en mp3 eller en CD-plate, går på konsert eller ser på TV, er lyden du hører, på en eller annen måte bearbeidet og formidlet ved bruk av musikkteknologiske hjelpemidler og instrumenter. Det kan være mikrofon, forsterker, mixer, høyttalersystem, datamaskin, synthesizer eller sampler.

Synthesizere og samplere gir oss tilgang til nye, spennende lyder som utgjør en ny «lydpalett » vi kan bruke til å skape musikk. I tillegg representerer moderne datateknologi nye muligheter for å bearbeide og kommunisere med musikk – noe som gjelder både for musikk skapt av elektroniske instrumenter og for den som skapes med akustiske instrumenter.

 

Kilde: Førsteamanuensis Carl Haakon Waadeland ved Institutt for musikk, NTNU, som underviser i musikkteknologi.