Gemini ung: BECKHAM: LES HER!
Du får inn en fulltreffer. Det hadde vært kult å vite hva som skjer ved neste forsøk – på en måte se inn i framtida. Hvor stor er sjansen for at du scorer igjen?
Det er straffespark-konkurranse, og du har scoret på åtte av ti skudd. Sannsynligheten for at du da scorer enda en gang, er 8/10, i desimaler 0,8. Sannsynligheten for å bomme er 2/10.
La oss si at du får to skuddforsøk. Sannsynligheten for å score på første forsøk, og deretter bomme på det andre er 0,16, eller med andre ord 16 prosent.
Hvordan kan du være sikker på det?
Jo, vi tar sjansen til å score og ganger med sjansen til å bomme (0,8 x 0,2) og får 0,16. Sjansen for å score én gang på to forsøk er 0,8 x 0,2+0,2 x 0,8= 0,32= 32 prosent.
Hvorfor?
Jo, husk at scoringen kan komme på enten første eller andre forsøk. Sannsynligheten for to bom på to forsøk er 0,2 x 0,2=0,4= 4 prosent. Sannsynligheten for to mål på to forsøk er 0,8 x 0,8=0,64= 64 prosent. Til sammen er alle disse sannsynlighetene 0,32+0,04+0,64=1= 100 prosent.
Kan du sette opp sannsynlighetene for å ikke score i det hele tatt, nøyaktig én scoring, nøyaktig to scoringer, og tre mål på tre forsøk?
Hvis vi ser framover i tid, er det lite sannsynlig at du skal bomme mange ganger på rad. Hvis det viser seg at du likevel bommer to ganger på rad, er det grunn til å mistenke at det er noe unormalt, eller at modellen er feil. For å sjekke dette kan en mulighet være å gjøre en grundigere test, for eksempel ved å skyte mange straffespark på neste trening.
I tillegg kommer faktorer som dagsformen din, som gjerne er helt tilfeldig, og hvem som står i mål – noe som ikke er tilfeldig.
Det er noen som påstår at hard trening fremmer risikoen for å få spiseforstyrrelser. Er det sant? Må idretten alene ta skylden for den høye forekomsten av spiseforstyrrelser i enkelte toppidretter? – Tvilsomt, sier førsteamanuensis Liv Berit Augestad, som har hovedfag i idrett og en doktorgrad i psykologi. Hun jobber i dag på NTNUs Program for bevegelsesvitenskap og har gjort flere undersøkelser om trening, spiseforstyrrelser og personlighet, blant annet på 2000 studenter, soldater i førstegangstjeneste og i Oslo Maraton. Og hun kan ikke se at treningen i seg selv behøver å utløse spiseforstyrrelser: – Personligheten til utøveren ser ut til å være det viktigste, sier hun. Det er flest kvinner som lider av spiseforstyrrelser. Men mannfolk-søylen i statistikken blir høyere og høyere. Menn er generelt sett mer fornøyd med kroppen sin enn kvinner. Men når de først blir syke, spiller kjønn ingen rolle. – De har de samme problemene, «pakka» er den samme. Hos de som blir syke, ser vi de samme personlighetstrekkene, uansett kjønn. I enkelte idretter er veiing og måling en del av gamet, men heller ikke her ser vi noen klar overvekt av spiseforstyrrelser. – Det er små forskjeller fra idrett til idrett, det finnes spiseforstyrrelser i dem alle. Vi har langrennsløpere, håndballspillere, tennisspillere, orienteringsløpere og friidrettutøvere som også sliter med spiseforstyrrelser. Men det er ikke bare idrettsutøvere som opplever disse vanskene. Vi har data som viser at ungdom og voksne som ikke deltar i idrett, men som trener på helsestudio, er mer opptatt av kroppsfiksering og usunne matvaner, sier Liv Berit.
