10 år med Gemini

NY BLODTESTINGSMETODE

1994: Med base i Medisinsk-teknisk forskningssenter i Trondheim utvikler dr. ing. Jomar Frengen og professor Tore Lindmo en ny blodtestingsmetode som vil redusere faren for feildiagnoser av for eksempel kreft eller HIV. Teknikken vil også gi sikrere oppfølgingsmålinger av ulike pasientgrupper og dopingtester av idrettsfolk. Forskerne benytter mikroskopiske monodisperse partikler (Ugelstadkuler, bildet) belagt med antistoff som binder til seg for eksempel proteiner, hormoner eller enzymer i blodet.

I DAG: BRUKT I USA

De norske forskerne forsøkte først et samarbeid med Dyno Particles i Norge, men måtte søke større internasjonale selskaper siden metoden gjaldt spesifikke ting som analyse av blod og biologiske væsker. I 1995 ble det inngått lisensavtale med det amerikanske selskapet Bio-Rad Laboratories som overførte midler til det norske fagmiljøet for videre utvikling. Men omorganisering i selskapet avsluttet lisensavtalen i 2001. Blodtestingsmetoden ble året etter lisensiert til et nytt amerikansk firma, Luminex Corporation. Kontrakten gir royalty-inntekter på minst 50.000 USD pr år, som fordeles mellom de norske forskerne og Leiv Eiriksson Nyskaping AS, som har vært behjelpelig gjennom innovasjonsprosessen.

ELEKTRONISK LOMMEBOK

1994: En ny elektronisk lommebok vil kunne erstatte alle tidligere betalingskort og tallkoder, mener forskerne Stig Frode Mjølsnes og Rolf Michelsen (bildet) ved SINTEF DELAB. Lommeboken er det konkrete resultatet av det store europeiske forsknings-prosjektet CAFE (= Conditional Access For Europe). Forskere fra SINTEF DELAB deltar i en av arbeidsgruppene i prosjektet, og utformer matematiske systemer som skal sikre at betalingsoverføringene blir korrekte og ikke kan forfalskes. (SINTEFmiljøet er i fremste rekke når det gjelder forskning på området. Allerede i 1987 ble deres konsept med kontant elektronisk betaling over datanett realisert, og er nå i høy grad etterspurt i forbindelse med betaling over Internett.)

I DAG: TING TAR TID

I dag er Stig Roar Mjølsnes ansatt ved NTNU, og Rolf Michelsen jobber i bedriften FAST Search&Transfer. CAFE- og andre prosjekt er avsluttet for lengst, men Mjølsnes jobber fortsatt med sikkerhetskontroller for mobil handel og betaling. Flere studenter og forskere utforsker nå et nytt desentralisert kommunikasjonssystem for dette. Fokus er ikke rettet mot produktutvikling, men mobil lommebok brukes som case for å få fram prinsipielt interessante problemer. En del av løsningene er tenkt brukt i de nye programmerbare mobilene. Betalingskort og passord kan ligge hjemme idet telefonen får tak i informasjon som behøves. Mobilhandel finnes allerede, men det tar tid å etablere forståelse og best praksis på området.

VANNTÅKE SOM BRANNSLOKKER

1996: Vann dusjet ut i små dråper kan bli middelet som skal slokke framtidige branner. Norges Branntekniske Laboratorium (NBL) ved SINTEF har forsket på vanntåke siden 1989, og deltar nå i et EU-program rettet mot bruk av vanntåke i bagasjerom på fly. Oppmerksomheten rundt nye, alternative brannslokkemidler kommer av at det kjemiske stoffet halon bryter ned ozonlaget og skal ut av bruk. Alle offshore-installasjoner i Norge måtte erstatte halon som slokkemiddel innen utgangen av 1995. Den landbaserte kraftverksindustrien har fått frist innen år 2000.

I DAG: EN SUKSESS

Vanntåke er i dag et av de største forskningsområdene på Brannlab’en. Fordi det er mulig å dokumentere virkningene gjennom testforsøk i stor skala, har laboratoriet kunder fra hele verden. På passasjerferger og cruiseskip har vanntåke overtatt som slokkeanlegg, og i løpet av 2005 er det påkrevd at alle passasjerskip skal ha lokalt pluss vannbasert slokkeanlegg – i de fleste tilfeller betyr dette vanntåkeanlegg. Også på land har det skjedd et gjennombrudd. I verneverdige bygninger har anleggene fått fotfeste, og SINTEFforskerne har nå levert en utredning til myndighetene på hva som kreves av dokumentasjon for å ta vanntåke i bruk i offentlige hus der brannsikring er påkrevd.

VERDENS FØRSTE UNDERVANNS RØRBRO

1997: NTNU/SINTEF-miljøet legger grunnlaget for å bygge en 1400 meter lang undersjøisk, flytende tunnel over den 155 meter dype Høgsfjorden ved Stavanger. Rørbroen skal sveve 25 -30 meter under overflaten, og romme en tofelts vei og en kombinert gang- og sykkelbane. Konstruksjonsmiljøet ved NTNU/SINTEF har arbeidet med numeriske modeller for å analysere oppførselen til broen. Dataverktøy er utviklet, og simuleringer for ulike røbrokonsepter gjennomført. MARINTEK viser at strøm og bølger kan bevege broen ca. en meter fra side til side.

I DAG: VURDERT MEN IKKE REALISERT

Rørbro over Høgsfjorden i Rogaland ble ikke realisert etter den omfattende utredningen som ble gjort på midten av nittitallet. Senere har konseptet vært vurdert både for prosjekter utenlands og for mulig kryssing av Storfjorden i Møre og Romsdal. Prosjektene knyttet til Storfjorden skulle eventuelt erstatte fergesambandene Magerholm- Ekornes og Sulasund-Hareid. Undersøkelsene har bare vært på et forberedende nivå for å gi grunnlag for å estimere kostnadsnivå.

HOCKEYKØLLER MED SNERT OG STYRKE

1998: Madshus Skifabrikk på Biri er en del av det amerikanske K2-konsernet. Fabrikken ønsker å starte produksjon av skaft til ishockey køller. Tanken er å utnytte teknologien som er utviklet for produksjon av nordiske ski. I samarbeid med SINTEF forsøker man å få til køller med mer presisjon og snert i slagene. Selv om oppgaven ser enkel ut rent teknisk, er det nødvendig å finne ut hvilke krefter skaftet blir utsatt for og hvilke egenskaper det burde ha. SINTEF instrumenterer en kølle med sensorer som måler belastningen på kølla fra is og fra puck i skuddsituasjoner. Forskerne bygger også en egen jigg der skaftene blir spent opp slik at måleverdiene kan brukes for å teste skaftene under realistiske belastninger i laboratoriet.

I DAG: PLANENE STOPPET OPP

Madshus har foreløpig ikke lyktes kommersielt med køllene. Produktet ble godt, og det ble gjort mye for å markedsføre det på verdensmarkedet. Men planene stoppet opp etter en tid p.g.a. tøft marked og store ressursbehov over lang tid. Det ble imidlertid gjort et grundig grunnarbeid i samarbeid med forskerne, og metodikken med analyser, beregninger og målinger er blitt brukt av Madshus i seinere prosjekt – blant annet til å videreutvikle dagens langrennsski.

TEKNO-IGLOO

1999: Firmaet Igloo AS samarbeider med klima- og kuldeforskere ved NTNU og SINTEF om miljøvennlige og flyttbare boenheter til bruk i arktiske strøk. De kuleformede «Teknoiglooene » skal leveres i ulike størrelser, tåle ekstreme klimapåkjenninger, være vedlikeholdsfri – og ha god komfort og inneklima. Energi skal hentes fra sol og vind, vann fra snø, regn eller innsjøer – og anleggene skal kunne fjernes uten å etterlate seg spor i terrenget. Iglooene er tenkt brukt for ekstremturister i sårbare polare strøk, så vel som for midlertidig arbeidskraft i slike områder. En rekke fagmiljøer ved NTNU og SINTEF skal delta i den videre utviklingen.

I DAG: BLE TIL LYSKONSERN

Det grønlandske firmaet som skulle kjøpe iglooene, gikk konkurs. Oljeselskapet Conoco var interessert i denne typen bolig for oljearbeidere i Sibir,men da Bush ble president, opphørte engasjementet i Russland. Igloo AS ble lagt ned, men mye av den miljøvennlige teknologien som alt var utviklet, ble tatt med over i et nytt firma, Intravision. En av teknologiene var en type lysrør av typen Kald Katode, som har svært lang levetid, lavt energiforbruk og stor designfrihet i spektralsammensetning av lys. Intravision inngikk et strategisk samarbeid med lyskilde produsenten Ensys as, og startet i samarbeid med NTNU og SINTEF en serie forsknings- og utviklingsprosjekter. Formålet var å utvikle nye forretningskonsepter og produkter innenfor akvakultur og bioteknologi, basert på anvendelse av smalspektret lys. Dette har resultert i opprettelsen av tre nye selskaper.

BEDRE TRÅLRIST

2000: Gjennom et samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, kontoret for fiskeforsøk og veiledning og SINTEF Fiskeri og havbruk A/S blir det utviklet ei rist til nøter i båtene som tråler fiskebankene nord for den 62. breddegrad. Den nye Flexirista sørger for at havet ikke sopes helt rent for fisk, er laget av plast og gummi og veier bare ca 3 kilo under vann i mot 35 kilo for stålrister i samme dimensjon. Den reduserer faren for støt og klemskader for mannskapet, gir enklere håndtering på dekk og er enkel å skifte. Mange tror plastrista kan bety et gjennombrudd for bruk av skillerist i snurrevad og for småtrålere som oppbevarer redskapen på rull.

I DAG: KJEMPESUKSESS

Fire år etter har trålristen blitt en kjempesuksess. Den er lisensiert ut til firmaet Bill Gummiindustri AS som produserer de enkelte bitene i rista. Trålprodusentene bestiller så opp delene og syr de selv inn i trålene sine. Rista er godkjent for bruk både i norsk og islandsk sone, og SINTEF får i dag inn litt lisenskroner på produktet.

REVEBJELLE MOT KREFT

2001: Stipendiat ved NTNUs medisinske fakultet, Johan Haux, har de siste årene forsket på effekten av digitalis – revebjelle – mot kreft. I planten finnes såkalte hjerteglykosider, digitoxin og digoxin, som brukes mot hjertesvikt og forstyrrelser i hjerterytmen. Haux har tatt opp igjen en gammel kunnskap om at hjerteglykosider også kan hemme veksten av kreftceller: Laboratorieundersøkelser viser at tilførsel av hjerteglykosider fører til programmert celledød i en rekke kreftkulturer. Dette er svært lovende funn med tanke på framtidig kreftbehandling. Haux og kollegene hans planlegger nå kliniske pasientstudier.

I DAG: FUNNENE BEKREFTET

Haux har for lengst disputert og arbeider nå i Sverige. Hans resultater har gitt støtet til en rekke lignende molekylærbiologiske studier andre steder i verden. Resultatene fra disse har bekreftet at Haux er på rett vei. Digitoxin er det av de vanlige hjerteglykosidene som har sterkest antikreft- effekter i laboratoriet. Digitoxin kan dessuten komme til å få betydning ved visse inflammatoriske sykdommer, siden det også hemmer pro-inflammatoriske cytokiner. Men ennå er det et stykke fram til kliniske studier.

DIGITAL GLOBUS

2002: SINTEF har utviklet en digital globus. Bilder og informasjon om topografien i hele verden er matet inn i en matematisk datamodell. SINTEF forsøker å få solgt den digitale globusen, men har ennå ikke fått noen sikre kontrakter.

SPRÅKDATABASE

2003: Språkdatabasen EDITBase blir opprettet av språkmiljøene ved NTNU. Den blir drevet av Institutt for moderne fremmedspråk, og skal hjelpe de som trenger det med forskningsbaserte tekster på norsk og engelsk.Man kan søke etter ord og fraser på begge språk. Databasen fungerer etter hensikten, og tilbakemeldingene er gode. Mye nytt materiale er klart, men det tar tid å få tekstene lagt inn. I juni 2004 lå det ca 500 tekster inne, i både engelsk og norsk versjon. Basen ble brukt i et pilotprosjekt om oversettelse for grunnfagsstudenter i engelsk i fjor, og skal testes videre i undervisningen på bachelornivå i høst.

Av Åse Dragland og Lisa Olstad