Bedre føre var

Risikoen er forholdsvis lav, men det er sannsynligvis også nytten. Da er det kanskje ikke etisk forsvarlig å kommersialisere genmodifiserte jordbær?

Genmodifisering er såpass nytt at mange sider ved det fortsatt er ukjent. Hvilke følger får det om man bytter ut et bitte lite gen for å få maisen til å vokse fortere? Og hvor sannsynlig er det at en genmodifisert kaffeplante «forurenser» buskene ved siden av?

Stor usikkerhet

De store usikkerhetsmomentene gjør det ofte umulig å bruke vanlige metoder for risikoberegning. Etikkgruppen i jordbærprosjektet har derfor brukt det såkalte føre-var-prinsippet i tillegg til risikoberegninger når de har vurdert under hvilke betingelser prosjektet er akseptabelt.

Prinsippet innebærer at dersom skadelige konsekvenser av en handling er sannsynlig, må tiltak settes inn for å forhindre disse. Det gjelder også selv om det ikke er bevist at skadene vil inntreffe.

Strenge krav

– Føre-var er en restriktiv tilnærming, og mange vil også si urimelig. Hvis det samme regelverket skulle brukes innen tradisjonell avl av planter, ville man aldri få nye plantesorter, mener Bjørn Myskja som er koordinator for etikkgruppen.

– Mens man har flere tusen år med kunnskap om tradisjonell avl, er genteknologi noe helt nytt. Derfor må det også stilles strengere krav til genmodifisering, legger filosofen fra NTNU til.

«Snillere» enn andre prosjekter

De genmodifiserte jordbærene ved NTNU er sannsynligvis de første i verden.

De genmodifiserte jordbærene ved NTNU er sannsynligvis de første i verden.

Myskja understreker likevel at jordbærprosjektet ligger nærmere tradisjonell avl enn mange andre genforsøk. DNAet som benyttes er bare hentet fra jordbærplanter, og ikke fra andre arter.

En undersøkelse som etikkgruppen utførte blant en gruppe eksperter, viste imidlertid at flertallet syntes det var et irrelevant argument. De påpekte at gener uansett i stor grad er felles på tvers av artene. At man holder seg innenfor samme art, gjør derfor ikke prosjektet noe bedre.

Det er Myskja og etikkgruppen uenige i.

– Ved å holde seg innenfor én art får vi færre usikkerhetsfaktorer, hevder filosofen.

Berører folks hverdag

Etikk handler om holdninger. Derfor har gruppen også vurdert synspunkter fra «vanlige» folk uten noen bestemt ekspertise, hentet fra gruppeintervjuer og spørreundersøkelser utført av sosiologene i prosjektet.

I motsetning til ekspertgruppen, mener de det er mer akseptabelt å bruke metoder hvor artsgrensene ikke krysses.

– Etikken skal ikke bare dreie seg om vitenskapelig nytte, den handler også om hvordan noe berører folks hverdagsliv. Her dreier det seg om et produkt vi skal spise. Når folk mener det er verre med modifisering på tvers av artsgrensene, er det etisk relevant, selv om vitenskapsfolkene ikke mener det, sier Myskja.

Bør ikke kommersialiseres

Etikkgruppen konkluderer likevel med at prosjektet ikke bør kommersialiseres.

– Prosjektet har forholdsvis lav risiko og det er få usikkerhetsfaktorer. Men nytten vil sannsynligvis bli liten, forklarer Myskja.

Jordbærene vil muligens bare bli resistente mot gråskimmel over en kortere periode. Dessuten vil nytten bare komme noen få til gode, mens alle må dele risikoen. Genteknologi i forhold til for eksempel medisiner, blir lettere akseptert av forbrukerne.

– En helhetsvurdering viser da at det er liten grunn til å akseptere kommersialisering foreløpig, konkluderer Myskja.