Kommentaren: Nyskaping – hvorfor lykkes vi ikke?

Er det egentlig sant at vi ikke lykkes?

Vel nok klarer vi ikke å matche Nokia og Ericsson, men vi har jo tross alt oljeteknologi og møbelindustri, vi er verdensledende innen fiberoptisk medisinsk teknologi og i ferd med å utvikle ny batteriteknologi. Vi har Lyng Industrier og Intra, vi har små, unike forskningsmiljøer og bedrifter som stadig kommer med nyheter innen ulike bransjer. Vi har nyskaping innen IT – som Fast og SuperOffice, for å nevne noe.

Så det er da ikke helsvart

Men hvis man teller børsnoteringer per investert venturekrone de siste to-tre årene, så ser det tynt ut – radmagert!

For tiden er utallige «snille» investorer opptatt av å slikke sine sår. Inkludert mitt familiefirma, som temmelig overoptimistisk ble med på venturebølgen, og som «business angel» bidro til oppstart av både en egen inkubator og fire-fem nyskapninger fra SINTEF-miljøet i 2000. Akkurat da alt snudde og raste til bunns.

Tapte penger til tross – det ble gjort en del verdifull læring, og det er faktisk noen fullt levedyktige bedrifter som er i stadig utvikling mot noe som kanskje kan bli en skikkelig suksess med tid og stunder.

Samarbeid

Jeg vil her framheve noen erfaringer: Det yrer og yngler av briljante ideer, intelligente hoder og gode prosjekter i forskningsmiljøene på de store studiestedene i Norge, særlig i Trondheim. Folk er flinke på teknologi, men kan ingen ting om forretning og marked, og de har ofte liten respekt for pengene de vil ha investorene til å «spytte inn», som de kaller det. Men de er villige til å jobbe steinhardt for ideen sin.

Felles for nystartede bedrifter jeg kjenner, som har lykkes i sin utvikling mot kommersialisering, har vært: samarbeid med kunden!

De beste bedriftene har tidlig identifisert noen mulige kunder for sitt produkt, lansert sin idé for disse, og videreutviklet ideen sammen med kunden. Dette kan for eksempel være en godt etablert, lokal bedrift på utkikk etter fornyelse. Da har gründerne fått utvikle et produkt som i alle fall èn kunde vil ha. Er markedet stort og ideen skalerbar eller unik, så er det ofte heller ikke lang vei til neste kunde.

De mest suksessfulle bedriftene allierer seg også tidlig med erfarne rådgivere innen forretningsutvikling og ikke minst med kunnskap og forbindelser innen det marked bedriften skal inn i. Disse kan bidra sterkt til å utvikle selskapene, delta i styrer og legge strategi for å finne større, internasjonale partnere.

Risikovillig kapital

En annen viktig innsatsfaktor er kapital. Men hvorfor skal investorer bruke penger på høyrisikosporten venture, når det er så mye å tape, og så vanskelig å vinne? Kapitalbeskatning, trussel om utbyttebeskatning, komplisert opsjonsbeskatning etc kanaliserer pengene i retning eiendom og trygghet.

Risikovillig kapital må belønnes på en helt annen måte enn i dag. Gjerne gjennom statlig deltakelse i venturefond, der Staten er villig til å ta en større del av eventuelle tap. Finland er i ferd med å tilpasse skattenivået, for å stimulere til nyskaping. Dette må vi se nærmere på i Norge.

Felles visjoner

Staten (Stortinget) må også ha guts nok til å definere noen aktuelle næringer vi skal velge å satse helhjertet på her i landet, der våre forutsetninger anses som spesielt gode.

Den heller tannløse Innovasjonsmeldingen fra regjeringen gir ingen klare føringer. Mange har etterlyst den handlekraft som ble utvist da vi bestemte oss for å satse på oljeindustrien. Man kan gjøre det samme innen flere områder i dag, og antakelig oppnå gode resultater på kort tid. Jeg nevner: havbruk og marin teknologi, sensor- og trådløs teknologi, medisinsk forskning, gass- og miljøteknologi. Dette landet trenger noen felles visjoner!

Nyskaping må betraktes som en felles samfunnsoppgave, for stat, næringsliv og skole. Regjeringen har alle muligheter til å ta skikkelig grep og styrke samarbeidet med og mellom aktørene som ønsker å bidra. Vi er på vei, men den veien vil bli rettere og bredere dersom Stortinget blir enige om å ta i bruk noen av de virkemidlene som vi kjenner til allerede.