Under jorda i New York
Norske forskere har en sentral rolle når undergrunnsbanen i verdensmetropolen skal utvides, noe som skjer for første gang siden 1930.
Av Christina B. Winge
Økt transportbehov på Manhattans West Side er bakgrunnen for at norsk ekspertise nå opererer under byen. Linje 7 mellom Times Square og 38th Street skal forlenges, og jobben går ut på å analysere bergartene som bydelen hviler på. Byggherren er New York Metropolitan Transportation Authority.
Boring i liten målestokk
Den prestisjetunge jobben gikk til SINTEF fordi forskerne her kan utføre såkalt borbarhetstesting i miniatyrformat. Det er de alene om i verden. Testene avslører hva fjellet vil tåle og hvilken motstand det vil yte når tunnelboringa starter. Utstyret som benyttes i jobben, er både utviklet og konstruert ved NTNU/SINTEF.
Forskerne har drevet med slik testing i over 30 år. Det er utviklet beregningsmodeller for å kunne si noe om både framdrift og kostnader for tunneldrift, og sammen med laboratorietestingen utgjør dette et nyttig verktøy for planleggere. Beregningsmodellene har blitt publisert internasjonalt, og det er slik entreprenører og byggherrer har fattet interesse og tatt kontakt med de norske forskerne. De siste 3-4 årene har oppdragsmengden fra New York vært betydelig, og tilbakemeldingene fra «over there» er gode: Laboratoriet gjør en utmerket jobb.
– Borbarhetstesting krever ofte uttak av store blokkprøver. De kan veie flere tonn, noe som selvfølgelig er både svært kostbart og tungvint. Med vårt utstyr klarer vi å gjøre tilsvarende tester på prøver som bare veier et par kilo og som måler noen få cm i diameter, sier prosjektleder Filip Dahl.
Nyttig informasjon for boring
Etter at prøvene er hentet ut fra grunnen, sendes de til SINTEF for testing og analyse. I laboratoriet blir boreprøvene fra Manhattan testet for å bestemme mekaniske og mineralogiske egenskaper. Etter grundig databehandling gir prøvene verdifull informasjon om hvordan tunnelboringa bør foretas. Valg av utstyr og metode er av største betydning. Feilslåtte beregninger kan få store konsekvenser – både teknisk og økonomisk.
– Dataprogrammene vi bruker, kobler informasjon om prøvedata og boreteknikk. Den kunnskapen er et resultat av mer enn 40 års forskning ved NTNU.
Selve boringa av kjernene skjer også ved hjelp av norsk ekspertise: SINTEF-knoppskuddet Devico har utviklet et boreutstyr som kan fjernstyres i alle retninger og samtidig hente ut boreprøver.
Vanntunneler
Jobben med å teste borekjernene har også ledet til at SINTEF nå er inne i arbeidet med å foreta tester for nye anbud og planer. Denne gangen handler det om å forbedre systemet for vannledning- og vanntunneler under New York.
The City Tunnel nr 3 ble planlagt i 1960-årene og påbegynt i 70-årene. Denne tunnelen utgjør noe av det mest komplekse og intrikate av ingeniørprosjekt i verden i dag.
– Størrelse og lengde på tunnelen, det sofistikerte kontrollsystemet, plasseringen av ventilene i spesialkamrene og dybden på utgravningene, representerer det ypperste innen teknologi, sier Filip Dahl.
Arbeidet som nå skal skje, går ut på å utvide med ny parallell tunnel, samt forsterke og forbedre driftssikkerhet og funksjon på hele forsyningssystemet for vann. Slik kan presset på tilgrensende områder til sentrum minskes. Tunnelen vil også gi tilgang til at man kan inspisere og reparere City Tunnel nr 1 og 2 for første gang siden de ble bygd.
