Norge må satse på hydrogen fra naturgass

Gassnasjonen Norge bør sikte seg inn på EUs kommende behov for hydrogen. Sats på integrerte løsninger som omgjør naturgass til hydrogen og der CO2 fanges inn for deponering. Alle forhold, sett bort fra de politiske, ligger til rette for at dette kan bli en ny, norsk vekstnæring, skriver Frederic Hauge, leder i miljøstiftelsen Bellona.

Av Frederic Hauge

NORGE RUVER som verdens tredje største netto eksportør av olje og gass. Vi har derfor et særlig internasjonalt ansvar i forhold til bruken av disse produktene, og i forhold til internasjonale avtaler. Samtidig må norske selskaper ligge i forkant av utviklingen innenfor miljøvennlig energiteknologi for å overleve i den internasjonale konkurransen. Vi må hele tiden levere de beste og billigste produktene til våre viktigste markeder.

Hydrogen i startfasen

I et direktivforslag fra EU-kommisjonen (COM(2001) 547) er det satt som mål at petroleumsbruken i transportsektoren i EU skal erstattes av 5 prosent hydrogen innen 2020. I juni presenterte EUs høynivågruppe rapporten «Hydrogen Energy and Fuel cells». Rapporten er utarbeidet av et ekspertpanel og har bl.a. til hensikt å komme med kollektive visjoner og råd vedrørende hydrogen. I rapporten anbefales det at EU bør erstatte karbonbaserte energibærere med elektrisitet og hydrogen. Fremskrivningene for fornybar energi i EU er imidlertid for lave til å møte dette behovet på kort sikt.

Bellona presenterte på en høring i Europaparlamentet i vår følgende analyseresultater: Dersom EU søker å erstatte fossilt drivstoff i transportsektoren med hydrogen over en 20 års periode, må det bygges ut vindkraft i størrelsesorden 65 000 MW/år, eller 65 ganger dagens totale kapasitet pr. år. Bellona mener derfor at vi må ha en overgangsløsning basert på fossile kilder. Norge kan forhindre en utbredelse av hydrogenteknologi basert på kjernekraft, ved å tilby bedre og billigere produkter i energimarkedet, dvs. hydrogen fra reformert naturgass.

Norge kan hjelpe EU

I dag er naturgass den rimeligste kilden til hydrogen. Hvis vi tar for oss 5 prosent-målsettingen som er foreslått av kommisjonen, og ser for oss at hydrogenet kommer fra reformert naturgass, vil dette tilsvare nærmere halvparten av norsk tørrgasseksport. Her har vi fremtidens marked for foredlede gassprodukter. Det er imidlertid en forutsetning at CO2 innfanges og deponeres fra produksjonen, for at vi skal kunne levere et bedre energiprodukt enn konkurrentene.

Norsk olje- og gassteknologi er i fremste rekke i verden, vi disponerer enorme olje- og gassressurser og sitter samtidig på 2/3 av deponeringskapasiteten for CO2 i Europa. Alt ligger til rette for at ren hydrogenteknologi kan bli den nye norske vekstnæringen. Integrert i dette kan norske oljeselskaper, eller energiselskaper som det nå heter, videreutvikle seg til å bli energi- og CO2-håndteringsselskaper. Deponering av CO2 krever en infrastruktur, og denne infrastrukturen bør tilknyttes kontinentet. På denne måten kan norske selskaper i tillegg levere deponeringstjenester til europeiske kullkraftverk. Dette vil bli viktig for at EU skal kunne oppfylle egne ambisjoner i forhold til kvotehandelsdirektivet, og Kyotoprotokollen i årene fremover.

CO2 kan brukes til meroljeutvinning, og således reduseres kostnadsbarrierene for deponering. Under EUs kvotehandelsdirektiv vil netto underdekning for deponering av CO2 ligge på 5 til 10 $/tonn. Bellona mener dette gapet kan lukkes ved bl.a. videre FoU, og samdrift- og stordriftsfordeler.

NORSK hjemmemarked

Vi må bygge opp et norsk hjemmemarked. I en omstillingsperiode må aktørene få klare signaler om utviklingen slik at de evner å omstille seg tidsnok til å nå de politiske målsettingene. Er man ekstra tidlig ute, vil dette kunne gi et trygt hjemmemarked. Klarer vi dette, kan vi høste erfaringer, kunnskap og redusere kostnader, og gi grunnlag for ny vekst og fremtidig sysselsetting. Dette er den eneste måten å forbli konkurransedyktig på et internasjonalt marked. I denne sammenhengen er det skremmende å observere den sittende regjeringens manglende vilje til satsing på FoU, til tross for sterke anbefalinger fra f.eks. gassteknologiutvalget og LO/AP-utvalget.

Omveier må unngås

Alle krefter bør rettes inn mot hydrogenveien, og man bør unngå omveier som innenlands bruk av naturgass. Ekspertene sier selv at potensialet er forsvinnende lite, og det eksisterer billigere og renere alternativer. Slik satsing vil være uforsvarlig når vi sitter på bedre egnede alternativer. Biomasse, spillvarme, varmepumper, avfallsforbrenning og deponigass er gode eksempler. Den allerede beskjedene satsingen på energiomlegging i Norge må ikke settes på spill for å bygge opp en respirator for Melkøya LNG-fabrikk.