Ta vare på det vi har!

Arbeidsledigheten stiger i Norge. Høy kronekurs, høy rente og høyt […]

Arbeidsledigheten stiger i Norge. Høy kronekurs, høy rente og høyt lønnsnivå gjør at mange bedrifter ikke klarer å hevde seg i den internasjonale konkurransen. Noen permitterer mens andre flagger ut. Konkurser begynner det også å bli en del av.

Det foregår en politisk debatt om hva som nå er riktig medisin. Holder det å senke renten, eller kreves det kraftigere tiltak? Noen tar til orde for å bruke mer av oljeformuen, mens andre sier at da blir det enda verre. Og hvor skulle vi i så fall pøst på med penger?

Det foregår også en næringspolitisk debatt om hva vi skal leve av i fremtiden. Er det som nå foregår, ledd i en naturlig strukturendring? Er det en slags naturlov som tilsier at gamle bedrifter på et eller annet tidspunkt må bukke under? Er det fornuftig å flytte produksjonen til Baltikum, fordi det faktisk er umulig å produsere forbruksvarer i Norge? Kanskje skal vi i stedet konsentrere oss om å få frem nye, mer kunnskapsintensive bedrifter som kan erstatte dem som faller ifra? Det siste er blitt populært å si, denne vinteren.

Det er åpenbart viktig å få frem nye bedrifter. De representerer en fornyelse av næringslivet som er nødvendig – til alle tider. Ingen vet helt hva som vil være morgendagens vinnere, derfor må vi alltid ha en underskog av nye produkter og bedrifter som kan bli til noe stort rundt neste hjørne. Slik har det alltid vært. Dagens vinnere var også små og ubetydelige gründerbedrifter en gang.

Samtidig må vi ikke undervurdere innovasjonsevnen og utviklingspotensialet i eksisterende bedrifter. Kikker vi inn i produksjonshallene hos «de gode gamle», vil vi ofte oppdage at de driver med helt andre ting enn de pleide. I hvert fall ser vi at måten varene produseres på eller arbeidet er organisert og ledet på, har endret karakter. Etablerte bedrifter som har vært gjennom noen stormkast, har utviklet en robusthet på golvet som er god å ha neste gang det hardner til.

Gode industrielle kulturer har ofte stor omstillingsevne, langt mer enn vi tiltror dem å ha.

Derfor er det fornuftig næringspolitikk å ta godt vare på den industrien vi har. Ikke stenge grensene for konkurrerende produkter eller gå inn med varige subsidier, men det kan være fornuftig å gi en hjelpende hånd i en tung periode. Ofte skal det ikke så mye til.

Viktig er det også å passe på språkbruken. Hvis vi snakker for mye om at bedrifter ikke har livets rett, blir det fort slik. Profetiene har lett for å bli selvoppfyllende. Norge har en stor leverandørindustri og en enda større prosessindustri. De er både innovative og fremtidsrettede, selv om mange av bedriftene har problemer akkurat nå.

Om noen av gigantene blant dem skulle bukke under, ville resultatet bli store gapende hull i norsk verdiskaping. Gudene vet hva vi skulle fylle hullene med. Min enkle konklusjon er at det er lettere å ta vare på det vi har, enn å bygge nytt.

Ta vare på det vi har!2

 

 

Gunnar Sand er strategidirektør i SINTEF