Prøver ut grenser gjennom chatting

Chatting er ikke så farlig som mange foreldre frykter. Det handler mye om å utforske seg selv og å «parkere» barndommen, mener forsker Vebjørg Tingstad.

Det kryr av chatte-kanaler, eller pratekanaler, på nettet. Noen av dem retter seg spesielt mot barn og unge. Stygge ord og uttrykk slenges mellom deltagerne, men de diskuterer også venner, røyking, musikk og skole.

– Mange mener at kommunikasjon ansikt til ansikt er så mye mer autentisk og viktig enn prating på nettet. Men resultatene tyder på at barna opplever nærhet og intimitet også når de chatter, forklarer doktorgradsstipendiaten ved Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Vebjørg Tingstad har forsket på hvordan barn og unge bruker Internett for å kommunisere.

Vebjørg Tingstad har forsket på hvordan barn og unge bruker Internett for å kommunisere.

Vebjørg Tingstad beskriver det som en maskerade hvor deltagerne ofte ikke kjenner hverandres egentlige identitet. Men innenfor chatte-rommet finner deltagerne noe de har felles med enkelte og som skiller dem fra andre.

– Gjennom alder, kjønn og interesser skaper de sine egne små fellesskap. Det kan være så enkelt som at noen liker Britney Spears eller Hotell Cæsar, mens andre ikke gjør det, utdyper forskeren.

I løpet av to år har Tingstad fulgt to norske pratekanaler, samtidig som hun har intervjuet åtte barn fra 11-14 år. I begynnelsen syntes hun aktiviteten på pratekanalene virket innholdsløs.

– Det var bare en rekke forkortelser og slang som raste forbi i full fart, og det var vanskelig å få tak i noen sammenheng. Men med hjelp fra informantene mine, klarte jeg etter hvert å knekke noen av kodene, forteller Tingstad.

Ungdom er ikke alltid like tolerante. Da kan det være greit å teste ut meninger gjennom chatting på nettet.

Ungdom er ikke alltid like tolerante. Da kan det være greit å teste ut meninger gjennom chatting på nettet.

Våger mer

For å kunne delta på chattingen, må man først lage seg en identitetsprofil. Barna blir advart mot å gå ut med sitt virkelige navn og bosted. De fleste velger seg derfor et såkalt nickname, et kallenavn, som de gjerne bruker hver gang de chatter.

– Sosiale sanksjoner i vennekretsen kan være brutale. Alle barna jeg spurte, svarte at de sier ting på nettet som de aldri ville sagt i skolegården. På nettet er de anonyme, og kan være mer vågale og prøve ut grenser. Mange viser mer av det de oppfatter som sitt egentlige jeg når de chatter, mener Tingstad.

Passer på hverandre

Men selv om chatting blir sett på som en spennende og uforpliktende måte å kommunisere på, kan det fort bli plagsomt hvis man tar det for alvorlig.

– En gutt blant informantene mine følte ansvar for å svare alle som ville snakke med ham. Det gjorde ham stresset, forteller Tingstad.

Det kan også være risikabelt å eksponere seg for mye.

– Deltagere som enten bevisst eller ubevisst provoserer de andre, risikerer å bli kastet ut av chatte-rommet. Da er det ikke like lett å vende tilbake igjen uten å lage seg en ny identitet, legger hun til.

For gruppejustisen er ofte streng. Deltagerne ber personer som trår over visse grenser, om å fjerne seg, og advarer hverandre om mistenkelige personer.

– Ungene er klar over farene og kjenner til den offentlige debatten om Internett og pedofile. En 64 år gammel mann ble bedt om å pelle seg ut. En annen person som kalte seg Foto, og lurte på om noen ville tjene penger lettvint, fikk virkelig juling av deltagerne, forteller Tingstad.

Virtuell dovegg

Hun hevder ikke at nettet er fritt for farer, men tror bekymringen for pedofile er sterkt overdrevet.

– Pedofili og utnytting har ikke vært en direkte del av forskningen min. Men jeg har sett at mange barn bruker praterommene til å utforske kjønn og seksualitet. Det store antallet meldinger med seksuelt innhold kan like gjerne komme fra barna selv. Nettet blir en slags virtuell dovegg, mener Tingstad.

Blir «voksne» på nettet

I dagens samfunn er ikke tradisjon og autoritet like viktig som tidligere. Barns identitetsarbeid har i stadig større grad blitt et individuelt prosjekt. Samtidig vil mange selge barn og unge en livsstil.

– Chatting er en møteplass hvor unge utforsker seg selv ved å delta i kommunikasjon med andre. Det er et verktøy i selvrealiseringsprosessen, hevder Tingstad, som også tror chatting handler om å gå over fra å være barn til voksen.

– Det gjelder å «parkere» barndommen og konstruere en ungdomskulturell stil og identitet. Med spørsmålet: «Er det bare drittunger på denne kanalen?», markerer deltageren en symbolsk grense. Denne grensen er med på å distansere chatteren fra noe han/hun ikke vil være. Det lar deltagerne være eldre enn de egentlig er, forklarer Tingstad.