En katalysator til begjær

-Vi fikk bare så lyst til å se hvordan den ser ut inni.

Fremmedlegemet ligger på kjøkkenbordet og er avgjort ikke noe vakkert syn. Skittent metall i en lite tiltalende fasong. Attpå til splittet i to, med den enda mindre tiltalende innsiden åpen for innsyn. Ansiktsuttrykket mitt avslører nok både uvitenhet og skepsis. – Du ser vel at det er en katalysator? Femtenåringene Ingrid og Malene ser på meg med hun-har-virkelig-ikke-peiling-blikket. Og de har rett, jeg har aldri sett en katalysator før. Riktignok vet jeg at det finnes en i bilen min (et eller annet sted), jeg vet hvorfor og er glad for at den er der. Men jeg har aldri sett den, og dette innrømmer jeg glatt: Jeg har heller aldri følt en spontan lyst til å se hvordan den ser ut inni.

Så gikk jeg heller aldri i noen teknologi-klasse. Det gjør Ingrid og Malene. Som avgangselever ved Rosenborg ungdomsskole i Trondheim er de pionerer: I snart tre år har de prøvd ut teknologi og design som skolefag. Og som mor til en av pionerene, har jeg sett resultatene. Ikke bare i form av produkter – som egenproduserte klokker, matbokser og godteriautomater – men like mye i form av en holdningsendring: Problemer er blitt utfordringer, og de er til for å løses. En faglig tilnærming som har smittet over på andre skolefag så vel som på hverdagslivets ymse gjøremål.

Norge er, sammen med Island, det eneste landet i Europa der teknologien er så godt som usynlig i skolen. Prosjektet “Teknologi i skolen” startet i 1997 og drives av RENATE, Nasjonalt senter for rekruttering til naturvitenskapelige og teknologiske fag, med 50 deltakende skoler. Målet er å etablere teknologi og design som obligatorisk skolefag. Ikke bare for å øke rekrutteringen til matematiske fag, naturfag og teknologiske fag og til yrkesfaglig opplæring; tanken er at teknologi og design vil avteoretisere matematikken og dermed gjøre den mer forståelig og interessant og generelt styrke motivasjonen for skole – og dermed også trivselen.

Mens dette skrives, bringer mediene karakternivået fra landets ungdomsskoler – og forteller at guttene faller etter jentene i alle fag utenom gym. Guttene intervjues, og svarene er nokså entydige: Vi er ikke motivert for skolearbeidet – det er kjedelig. I november kunne Adresseavisen bringe en helt annen historie: 30 engasjerte teknologielever reiste fra Trondheim til Oslo for å fortelle stortingspolitikerne om sin begeistring for faget – og argumentere for at dette må bli obligatorisk skolefag i Norge. Kanskje politikerne nå skal finne fram notatene fra Rosenborg-elevenes besøk og hva de fortalte: Vi kjeder oss ikke. Vi trives. Vi lærer. Vi forstår.

Hvordan det gikk med katalysatoren? Den forsvant heldigvis fra kjøkkenbordet. I stedet fungerte den som modell, da Ingrid og Malene bygde sin egen katalysator, ved hjelp av vakuumformer, filtstoff og teip. Mens klassekameratene puslet med sitt: utviklet vindmøller, vannmøller, radio, klømaskin, hevebru og en skyvedør med elektronisk føler. Ungdommen nå til dags!

En katalysator til begjær2