Digital barndom

De chatter på nettet når de kjeder seg, har dilla på mobil og fikser videoen mye bedre enn foreldrene. Den digitale barndommen er et faktum.

Av Anne Lise Aakervik

Det er ikke noe nytt at barn bruker mobiltelefon, TV/PC spill og Gameboy. Det nye er at teknologien er blitt allestedsnærværende. Dagens barn er den første generasjonen som “vokser opp” digitalt. Det har fått mange foreldre, lærere, forskere og politikere til å rynke pannen og se bekymret ut.

Men hvorfor og hvordan bruker barn teknologien, og hvilke erfaringer og opplevelser skaper bruken? Det vet vi ikke så mye om. Målet i prosjektet “En digital barndom” er å finne ut dette. En måte er å snakke med barna selv – rett og slett.

Om mobil

Jente: Hvis vi har et problem på skolen, og har glømt et eller annet, matpakke eller sånt noe, så sier vi bare at vi skal på do og så ringer vi derfra.

Forsker: Men dere sender ikke meldinger til hverandre da, i skoletiden?

Jente: Nei, da sender vi lapper. Men læreren blir så sur, og så leser de lappene.

Forsker: Er det bedre med mobil, for at læreren ikke skal få tak i lappene?

Jente: Nei hvis du sender melding, så kan det hende den andre har glømt å sette av mobilen, så hører du bare: “Dit Dit” bak der.

De få undersøkelsene som allerede er gjort, handler enten om tidsbruk eller bruk av en type teknologi, for eksempel hvor mye unge bruker SMS, men ikke om hvordan de bruker det. Hva bruken betyr for barna selv, er noe forskerne ønsker å forstå.

– Vi ser allerede nå at teknologien er en integrert del av arbeidslivet, og en naturlig del av hverdagen, uten så mye undring lenger. Den er like naturlig som TV. Derfor er det kanskje på tide at vi avdramatiserer dette nå, sier forsker Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF Tele og data.

– Dette prosjektet ønsker å nyansere forståelsen av teknologibruk, og skape et balansert bilde av en verden som mange fremstiller i sort/hvitt: Enten er alt farlig eller så er dette bra for barna, nettopp på grunn av kjennskap til og bruk av teknologien, sier forsker Birgit Hertzberg Kaare ved Universitetet i Oslo. Derfor tar de i bruk spørreundersøkelser, samt intervjuer og samtaler med barn i 2., 5. og 7. klasse.

Forskjell jenter /gutter

Forsker: Synes du det er forskjell på hvordan jenter og gutter bruker PC?

Jente: Litt. For gutter har liksom sånn litt mer dilla. Gutter skal liksom være så tøffe. Så må de liksom ta sånn skikkelig action. Så jenter bryr seg ikke om hva de bruker. De kan kjøre bil på dataen, samma hva.

Forsker: Men hvis dere gjør lekse på PC, er det noen forskjell på gutter og jenter da?

Jente: Da kan det hende vi gjør ganske likt, egentlig.

Prosjektdeltagerne ønsker å høre hva barna tenker, mener og tror om teknologien, og hva de faktisk gjør med den. Hvordan ser de seg selv i forhold til framtiden, og hvordan er f.eks. forholdet mellom gutter og jenter på de forskjellige teknologiene.

– Vi må nok nyansere bildet en del, fordi teknologien må sees på som et redskap til å kommunisere, ta kontakt, men barn tar like gjerne en nær prat med en venn, som å snakke med ukjente på nettet, sier Brandtzæg.

Om chat

Forsker: På chat er det flørting. Med gutter i klassen eller med fremmede?

Jente: Fremmede. Gutter i klassen. De er så stygge, så de er ikke noe å flørte med.

Forsker: Hva slags flørting er det på chatten da?

Jente: Hhhh.

Forsker: Sier dere eget navn når dere chatter?

Jente: Nei. Nei selvfølgelig ikke. Det er farlig.

Forsker: Hvorfor er det farlig da?

Jente: Så kan de komme og ta deg, hvis du for eksempel sier etternavnet og adresse og noe sånt.

Forskerne håper også å kunne si noe om hvordan barn som bruker og har kunnskap om digitale medier tar dette i bruk i sosiale sammenhenger, relasjonsdannelse, identitet og mestring.

– Kan vi for eksempel si at mobiltelefon og SMS bygger opp sosiale relasjoner, ved at de kommuniserer med venner, og hvilke type vennskap vil i så fall dette bli? Er dataspill en sosial aktivitet eller ikke? Og hvilken betydning har IKT for barns utvikling og opplevelse av sosial identitet?

Vi vet at barnas medierolle er forandret. Fra å være passive konsumenter, har de blitt mer aktive aktører. Derfor leker, lærer og kommuniserer barn annerledes enn det deres foreldre gjorde. Vi ønsker å fremme en positiv bruk av teknologi som kan overføres til skole og fritid.

Det er på tide vi bygger ned mytene omkring teknologi og barn, påpeker Brandtzæg. Tanken er også å utvikle et veiledningshefte i samarbeid med Filmtilsynet for foreldre, med beskrivelser av ulike bruksmønstre.

GEMINI FAKTA

“En digital barndom” er et tverrfaglig forskningsprosjekt som kartlegger og analyserer barns bruk, erfaringer og opplevelser med IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Prosjektets hovedmål er å bidra til en bedre forståelse av den rollen teknologien spiller i barns oppvekst.

Disse er med i prosjektet som ledes av SINTEF Tele og data: NOVA, Barnevakten, Barneombudet samt Institutt for psykologi og Institutt for kulturstudier ved UiO. Prosjektet er støttet av velferdsprogrammet i Norges forskningsråd og går over tre år fram til 2004.