Supermolekylene kommer

Karbonbaserte nanomaterialer er mange gang sterkere enn stål, men veier kun en brøkdel. Samtidig har materialene evnen til å bære andre kjemiske molekyler, slik at egenskapene til materialet kan skreddersys til bruk i alt fra romferjer til kosmetikk og medisinske preparater.

Materialene er både vanskelige og kostbare å produsere. Faktisk produseres det kun noen få kilo av disse stoffene per år i hele verden. Gjennom storstilt samarbeid har forskere fra flere land, inklusive Norge og SINTEF, utviklet en reaktor som lager karbonbaserte nanomaterialer av gass. Metoden gjør det mulig å lage slike molekyler i større mengde og mer energieffektivt enn før.

Svært forenklet kan man forklare den nye produksjonsmetoden slik: Inne i reaktoren dannes et plasma av ionisert gass, dette skjer ved hjelp av energi fra tre lysbuer. Plasmaet når da temperaturer på mellom ti og tyve tusen grader. De høye temperaturene gjør at karbonet, som tilsettes i pulverform, fordampes. I neste “fase” kondenseres det ut som ørsmå fysiske byggeklosser. SINTEF har bidratt med numeriske simuleringer av strømningsprosessene som foregår inne i plasma-reaktoren.

Beregningene ble brukt til å optimalisere reaktorens effekt.Forskerne tror at slike materialer vil få industriell anvendelse innen fem år.De små partiklenes produksjons-verdi er anslått til hele fire hundrede millioner dollar i 2004.