Fra bitter pille til søt sjokolade
Etterpåklokskapens pille er alltid bitter å svelge. Derfor tar Nidar den på forhånd.
Av Anne Lise Aakervik
Ryktene sivet ut sammen med sjokoladelukta i gangene hos Nidar: Konkurrenten planla lansering av ny sjokolade samtidig med dem. Nidar besluttet å flytte fram lanseringen med flere måneder. De hadde hverken tid eller råd til å feile.
Sjokoladen hadde vært planlagt lenge, og mye arbeid var lagt ned på utseende og form. Og nettopp bitenes form avgjorde at en ny pakkemaskin var nødvendig.
Verdens eneste leverandør av slike maskiner finnes i England. Men ingen hadde noen gang bestilt en slik maskin som Nidar ville ha. For å sikre seg mot plutselige overraskelser og problemer underveis, tok ledelsen i Nidar i bruk en helt spesiell metode, basert på dialog, for at de skulle komme i mål til avtalt dato.
Organisasjonen ODA AS er eksperter på denne metoden. Sammen med SINTEF har de utviklet og testet metoden i forskningsprosjektet.
– Utfordringen er å sikre at kunnskap av verdi for prosjektet ikke ligger ubrukt i bedriften, men deles og håndteres i fellesskap så tidlig som mulig, sier Geir Husøy i ODA. Dette kalles potensiell problem analyse (PPA).
– Mange bedrifter sliter med passiv kunnskap, spesielt i sammenheng med produktutvikling og innovasjon. De fleste mangler en arbeidsform som organiserer kunnskapen som finnes på tvers av fag, kultur og bedrift, sier seniorforsker Ivar Blikø i SINTEF.
– Vi finner fram til folk på begge sider, som kan være med å kartlegge de kritiske faktorene når det gjelder maskinen som skal bygges, uansett tittel og plass i organisasjonen, forklarer Husøy.
De utvalgte samles i grupper, der alle potensielle problemer blir satt opp i prioritert rekkefølge, med løsninger som skal forebygge negativ effekt. Her skapes rom for å diskutere mulige problemer rundt prosjektet, såkalt handlingsorientert kunnskap. ODA har også utviklet et IT-verktøy som støtter tilrettelegging og dokumentasjon av denne typen tverrfaglig arbeid.
Hos Nidar er metoden godt mottatt, selv om ikke alle er like entusiastiske.
– Og det er ofte de som sier “det går ikke”, som får mest oppmerksomhet. Metoden utfordrer disse til å komme med svar på hvorfor det ikke går, og hva som må gjøres for å løse problemet, sier innovasjonssjef Erik Hernes i Nidar.
Også leverandøren tjente på prosessen, selv om situasjonen var uvant. At deres konstruktører skulle innrømme mulige problemer, var utenkelig, men sammen med Nidars maskinister fant de løsninger.
– Vi har fått en annerledes organisasjon etter at vi har tatt i bruk PPA, folk er mer bevisst sin egen rolle, sier Hernes fornøyd. Prosjektet er støttet av Forskningsrådets TYIN-program.
