Kan skoleskyss skape klossmajorer?

Eirin Ryeng ved NTNU har sammen med Marianne Stølan Rostoft, som arbeider med bevegelsesvitenskap, utført en undersøkelse om barn, bevegelse og trafikk. 218 barn på ni-ti år deltok i en standardisert motorisk test for blant annet å se om skoleskyss i tidligere år hadde påvirket dem. Omkring 20 prosent av disse barna ble kjørt til skolen som ni-tiåringer, men langt flere av dem ble kjørt da de var yngre.

– Motorisk kompetanse er nødvendig for å klare seg i det daglige liv. Klossete barn blir ofte henvist til lek med yngre barn, og har ofte dårlig selvbilde. Vi sammenlignet blant annet barn innenfor en gruppe der ingen drev med idrett. Her var det store forskjeller mellom de som ble kjørt til skolen og de som gikk, sier Ryeng.

Ryeng presiserer at det er vanskelig å vite om årsaken til resultatene er at klossete barn gjerne vil bli kjørt til skolen, eller om klossetheten kommer som et resultat av at de blir kjørt.

– Det er nærliggende å tro at lite aktivitet fører til dårligere motoriske evner. Barna hadde nemlig bedre motoriske evner jo lenger de hadde drevet med idrett, sier Ryeng. Unger som drev med idrett, hadde oftest gode motoriske ferdigheter enten de ble kjørt til skolen eller gikk.