Laks med eget islager

Istedet for å bruke is som kjøling under transport kan noe av vannet i fisken fryses. Dette kalles superkjøling og er utviklet av SINTEF-forskere og norske bedrifter. Siden temperaturen i fisken ved superkjøling ligger under 0 grader og de fleste bakterier ikke vokser ved slik temperatur, kan holdbarheten for fisk øke fra ca 14 til 20 dager. Tidligere har treg og ufullstendig nedkjøling fra is gitt en temperatur i snitt på nærmere 4 grader.

Det er viktig at nedkjølingen skjer raskt og at temperaturen ikke blir for lav under superkjøling, ellers vil fisken bli tørr. Fisken kjøles derfor ned til ca 1 grad mens den lever. Dette er ikke ubehagelig ettersom fisken er vekselvarm. Deretter blir den avlivet, og nedkjølingen fortsetter til 1-2 grader under fiskens frysepunkt.

Siden feit fisk tåler lavere temperaturer enn mager, kan laks kjøles ned mer enn for eksempel torsk. Superkjøling er også en fordel ved foredling av fisk, og kan gi større utbytte av fisken.

– Kulden gir fastere konsistens på fisken slik at knivene fungerer bedre ved filetering, og muligheten for bakterievekst minsker, sier SINTEF-forsker Tom Ståle Nordtvedt.

Nå går startskuddet for prøveproduksjon og testtransport av superkjølt fisk. I første omgang vil Fjord Seafood i samarbeid med Nor-Cargo Thermo, Hydro Gas and Chemical og Optimar sende fisk til Danmark, Belgia og Spania. Dersom dette blir vellykket, kan kaldfisken innta nye markeder. Flere områder ligger i dag for langt unna til at trailerne rekker å nå fram før holdbarheten på fisken går ut.

– Noe sjømat blir i dag fraktet med fly til utlandet. Dersom disse områdene kan nås med trailerfrakt, vil norsk fiskeindustri spare store summer, sier Nordtvedt.

Superkjøling vil også redusere transportkostnadene, ettersom den ekstra isen er fjernet. Isen utgjør vanligvis omkring 30 prosent av varens vekt. Antall vogntog som går ut fra Norge med laks, kan dermed i teorien reduseres med 30 prosent Mer effektiv transport og betydelig redusert utslipp av kontaminert smeltevann langs det europeiske veinettet vil gi en klar miljømessig gevinst.

Mari Rian Hanger