Drepende nyheter

“Ny forskning redder liv” eller “19-åring lemlestet av bande”. Hvilke av disse overskriftene tror du vinner i konkurransen om det beste nyhetsoppslaget? Den “livgivende” eller den “drepende”?

Nyheter om lik i sekker, pedofiliovergrep, skytedrama og rå vold har blitt vår tids nyheter og utgjør de fleste headinger i tabloidaviser og TV-nyhetene. Ser vi ti år tilbake, har denne type nyheter sannsynligvis økt til det firedobbelte. Selv om voldshyppigheten i samfunnet vårt akselererer, er det kanskje ikke like selvfølgelig at dekningen av voldsbruk skal øke i samme takt?

Det produseres nemlig milliarder av andre “nyheter” rundt om i verden: Nye allianser og samarbeid, mennesker som tenker nytt, medisinske nyheter,

nye produkter, ideer og hendelser. Positive nyheter som vitner om utvikling.

Det merkelige er at medieverden heller velger å satse på det bloddryppende. Tabloidavisene er enklere og mer prangende på sine forsider enn noensinne, med oppslag som “Kjendisskuespiller knivstukket”, “Bande voldtok mindreårig jente” eller “Fant dumpet lik”.

Også TV vier kriminaliteten økende oppmerksomhet. Da TV2 startet opp for ti år siden, dreide kanalen nyhetssendingene mot oppslag rettet mot kriminalitet og enkeltulykker. Ingen satte spørsmålstegn ved dette, og i ettertid har NRK gradvis diltet etter.

Nyhetene har samtidig beveget seg fra fakta til følelser. Utviklingen har

gått fra nøkterne referater til dramatiseringer og spill på følelser.

Enkelte ganger presenteres store “oppsetninger” med gråtende mennesker, fedre som angrer, venner med intime betroelser og hatske utspill fra bakmiljø. Dramaturgien er som i et teaterstykke. Hvem vinner våre hjerter? Hvem er taperne? Vi lar oss underholde av kriminalitet uten å stille spørsmål rundt settingen.

Snart må medieverden finne ut: Hva er målet vårt med nyheter? Og hvordan tror vi bombardementet påvirker leserne? Vil vi gi et realistisk bilde av hva som skjer i verden? Ønsker vi at folk tar standpunkt for noe? Vil vi fremme refleksjon? Eller skal vi spy ut “brød og sirkus” uten annen mening enn salg og profitt og med argumentet om “at det er dette folk vil ha”?

Ondskap kan ikke forties. Ofte må urett holdes fram dersom man skal komme den til livs. Men krim, vold og ulykker utgjør ikke den hele og fulle virkelighet. Vi trenger mer enn drepende nyheter. Vi trenger også nyheter som viser håp, utveier, nytenking, og som tar oss på alvor som tenkende mennesker.

Av Åse Dragland