Kjemi i halvannet århundre

  • Av
    Publisert 15.05.02
    Tidligere journalist i Gemini, NTNU

Kjemi i halvannet århundre

I 1851 flyttet en vitenskapsmann ved navn Adolph Strecker fra Tyskland til Norge. Han skulle, som den første, undervise i kjemi ved det unge Kgl. Fredriks Universitet i Christiania. Han var en aktiv forsker som brakte med seg moderne metoder og ideer, og med ham startet moderne kjemisk forskning i Norge.

Til å begynne med var Strecker den eneste kjemikeren i norsk akademia. Kjemi ble ikke undervist på gymnasene, og den tyske professoren hadde bare en håndfull studenter.

I dag er det godt over tusen mennesker som studerer kjemi ved norske universiteter. Og det burde vært flere. Det mener i hvert fall Marit Trætteberg og Signe Kjelstrup – begge professorer ved NTNUs Institutt for kjemi, og begge entusiastiske jubileumsarrangører.

- Hvor kjemifaget er om nye 150 år? Forhåpentligvis der at vi kan ta hånd om Norge etter oljen, sier Marit Trætteberg. (Foto: Rune Petter Ness)

– Hvor kjemifaget er om nye 150 år? Forhåpentligvis der at vi kan ta hånd om Norge etter oljen, sier Marit Trætteberg. (Foto: Rune Petter Ness)

– Hvor ville vi vært uten kjemifaget, spør de, og inviterer til stor, åpen feiring i Realfagbygget den 15. mai.

Allsidig program

Strecker utviklet en metode for å syntetisere aminosyrer, som fortsatt er i bruk. Likevel: Mye har skjedd med kjemifaget siden hans tid – eller for den del, siden de gamle grekeres og senere alkymistenes tid. En som vet mye om dette, heter David Knight. Han er professor ved Durham University i England, en sprudlende og ettertraktet gjesteforeleser, entusiastisk amatørskuespiller, og en gullgruve for folk som er interessert i kjemifagets utvikling. Han kommer i ens ærend til Trondheim for å snakke om synet på kjemi gjennom tidene.

Til det åpne arrangementet kommer også konserndirektør ved Elkem, Terje M. Halmø, for å snakke om kjemifagets betydning for norsk industri. Professor Robert J. Cava, som er en av de virkelig store kapasiteter innen internasjonal faststoffkjemi, vil gi et innblikk i hvilke enorme konsekvenser utviklingen innen supraledende materialer kan gi for folks dagligliv.

NTNUs egne studenter skal under den lovende tittelen «Hogwart’s School of Chemistry» vise kjemiske eksperimenter, og Astrid Salvesen skal blåse glass.

Det blir også en utstilling av gammelt kjemiutstyr i vrimleområdet på Kjemi. Fullstendig program og omtale av foredragsholderne finner du på NTNU’s Intranettside, Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Informasjon finnes også «her»: http://www.kjemi.uio.no/kjemi150/