Sanselige skip

Tenk deg et skip på åpent hav lastet med 2000 flunkende nye biler av tysk merke. En kilometer unna venter ti-tyve meter høye bølger og vind med orkan i kastene. I bauen knirker det i en platesveis. Krise? Slett ikke.

Skipet er utstyrt med et sensorsystem som overvåker både båtskrog og bølgehøyde. Informasjonen sensorene samler inn, bearbeides i en datamaskin som sender instrukser til brua.

Slik kan viktige data om både belastninger, slitasje, bevegelser og bølgetilstand leses av på brua. Dette sørger for at skipperen har oversikt over hva båten tåler, og gir rederi og operatør full kontroll over hvilke påkjenninger skipet har vært utsatt for.

20 sensorer

Systemet som går under betegnelsen HullMon+, utvikles av Marintek i tett samarbeid med flere norske og internasjonale aktører. I dag testes det ut på bilfrakteskipet Autoprestige, som eies av Grimstad-rederiet UECC. Autoprestige frakter biler over den værharde Biscayabukta og er utstyrt med tyve sensorer av forskjellig art, strategisk plassert i båtskroget.

– Å finne optimal plassering av sensorene er en av de største utfordringene, forteller forteller forsker og prosjektleder ved Marintek, Øyvind Hellan.

– Vi ønsker å bruke så få sensorer som mulig, men likevel få et godt bilde av det som skjer over hele skipet. Det kreves også erfaring for å koble sammen forskjellige sensorer, få de til å kommunisere med datasystemet som igjen skal gi konkrete råd til skipperen.

Fiberoptikk

Fiberoptikk spiller en viktig rolle i den nyutviklede teknologien:

– Fiberoptiske sensorer består av en glasstråd som er behandlet for å reflektere lyset på en bestemt måte. Endres glasstrådens lengde som en følge av belastninger, endres lysrefleksjonen. Det er denne endringen som signaliserer hvilke belastninger skipet er utsatt for, og som vi kan bruke til å beregne hvilken skade eller slitasje skipet er utsatt for, forklarer Hellan.

Men sensorer og datakunnskap alene er ikke nok for å gjøre systemet vanntett:

Forskerne i Trondheim har brukt kunnskap og programvare som de har utviklet gjennom et femårig samarbeid med Sjøforsvaret og US Navy. Det er erfaringsdata fra dette prosjektet som gjør beregningene mulig. I dag benytter den norske og amerikanske marine deler av teknologien på en del av sine fartøy.

Komfort

Teknologien kan også benyttes til å gjøre ferden over havet så behagelig som mulig for kresne passasjerer:

– Se ikke bort fra at amerikanske cruiseskip om noen år er utstyrt med spy-sensor, smiler forskeren. Systemet kan nemlig registrere skipets bevegelser og gi ettertrykkelig beskjed til sjøvante styrmenn om at det kan forventes kvalme passasjerer om femten minutter.

Avansert teknologi til tross: At systemet engang i framtida vil gjøre skipperen arbeidsledig, har Hellan ingen tro på.

– Dette er først og fremst et hjelpeverktøy for brua. Overvåkingssystemet vil gi både større sikkerhet, færre skader på last og bedre vedlikehold av skip, sier han.

Tekst: Christina Benjaminsen