Det brenner på låven!

10 prosent av alle branner i jordbruket har ingen direkte påviselig årsak, men man tror de fleste skyldes selvantennelse i biologisk materiale som høy eller halm.

Fra før av vet man at fukt – sammen med gress, høy eller torv – kan føre til selvantennelse dersom det lagres på feil måte. På samme måte som sopp og bakterier på plantemateriale gir god varme i kompostbingen, kan varmegang i halmballer gi temperaturer opp mot 80 OC. Det er likevel ikke varmt nok til en antenning.

Mikrobiologene ved SINTEF ble engasjert i problemet etter beskrivelse av brann i en blomsterkasse med torv, og har undersøkt hendelsesforløpet ved overgang fra en biologisk til en kjemisk prosess.

– Først skjer en luftkrevende mikrobiologisk prosess som utvikler varme. Den forbruker mer oksygen enn det som tilføres gjennom halmen, og går derfor over til en prosess der det dannes reduserte, reaktive forbindelser. Dersom det nå kommer oksygen inn før varmen ledes bort, kan de reaktive gassene oksidere og øke temperaturen til selvantennelse, sier Gudmund Eidså.

Høy- og halmballer bør derfor være tørre og ikke stables for tett. Da blir varmetapet lavt og temperaturen høy. Samtidig blir ikke reaksjonsproduktene luftet vekk. Dersom fuktigheten ligger under 13 prosent, er det trygt. Halmballer pakket i plast utgjør ikke noen fare. Et annet viktig tiltak kan være selektive detektorer som kan varsle varmegang på et tidlig stadium. Når det ryker, kan det være for sent. Dette, og metoder som kan hindre utviklingen, er hovedmålet for prosjektet.

I dag er det Landbrukets brannvernkomité som har ansvaret for prosjektet og skal bringe resultatene ut til brukerne. Finansieringen kommer fra Forskningsrådet, GjensidigeNOR, if, Norsk Brannvernforening, Norges Bondelag, Direktoratet for brann og eltilsyn og Brandforsk i Sverige.

Tekst: Jan Helstad