Fikk gull for biologiske byggeklosser
NTNU-studenter hentet hjem gullmedalje i en internasjonal konkurranse i syntetisk biologi. Løsningen som studentene presenterte kan bidra til økt luftkvalitet.
iGEM (international Genetically Engineered Machine) er en verdensomfattende konkurranse i syntetisk biologi. NTNU deltok for fjerde gang, og fikk i år gullmedalje for sin prestasjon. Syntetisk biologi handler om å bruke ingeniørvitenskapen til å danne nye funksjoner i levende organismer eller systemer ved å bruke eksisterende biologiske byggeklosser.
Les mer om konkurransen og vinnerprosjektet i Rahmi Lales blogginnlegg hos Faktultetet for naturvitenskap og teknologi.
Rekorddeltakelse
Konkurransens presentasjoner og prisutdeling fant sted på Hynes Convention Centre i Boston, MA mellom 29. oktober og 3. november. Dette var første gang den såkalte Jamboree ble holdt utenfor MIT, og det var på grunn av plassmangel: 2300 deltakere fra hele verden var organisert i 245 tverrfaglige lag.
Hvert år får deltakende lag tilsendt hundrevis av byggeklosser som de fritt kan velge å bruke i sine prosjekter. De blir kalt BioBrikker (BioBricks på engelsk), og består av DNA-segmenter som tidligere lag har utformet, karakterisert og sendt inn til iGEM registeret. Alle lag bestemmer helt fritt hva deres prosjekt skal inneholde.
NTNU iGEM-lagene består av studenter valgt fra en pool av søkere med variert studiebakgrunn, for eksempel fra bioteknologi, biologi, fysikk, matematikk, informatikk eller medisin. Rahmi Lale, Martin Hohmann-Marriott og Eivind Almaas fra Institutt for bioteknologi stilte som instruktørene til laget.
Vinnerlaget bestod av Pål Røynestad, Elias Augestad, Eivind B. Drejer, Jacob J. Lamb, Camilla M. Reehorst, Ronja Hesthammer og Line A. Omtvedt. HyeWon Lee var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Privat
Miljø som tema
SyneCO2 var navnet til årets prosjektet, og laget hadde valgt miljø som tema. Målet var å bruke Synechocystis sp. PCC6803 – en fotosyntetiserende cyanobakterie – til å øke opptaket av karbondioksid (CO2) som ville bidra til økt luftkvalitet.
NTNU-laget benyttet (1) eksisterende BioBrikker, (2) laget nye DNA-segmenter og (3) klonet DNA-segmenter fra eksisterende organismer. De nye BioBrikkene ble sent ble sendt til iGEM registeret. Laget hadde vellykkede eksperimenter hvor de fikk homolog rekombinasjon av klonede DNA segmenter.
Deretter viste de ved å lage en enkel metabolsk modell at hypotesen om økt opptak av CO2 ikke er ødeleggende for vekstraten til bakterien.
