– Barn i barnevernet får ikke helsehjelpen de trenger

Ny forskning kaster lys over store utfordringer og barrierer når det gjelder tilgang til psykisk helsehjelp for barn og unge i barnevernet.

– Vi kunne tydelig se barn, unge og foreldres misnøye med tjenestene, sier Marian Ådnanes. Hun er helsetjenesteforsker i SINTEF.

Seniorforsker Marian Ådnanes i SINTEF. VIS MER

Formålet med forskningsprosjektet “Helsehjelp til barn i barnevern” har vært å se nærmere på hvordan barn og unge i kontakt med barnevernet mottar nødvendig helsehjelp. Dette dreier seg om barn som enten er i barnevernsinstitusjon, fosterhjem eller som får hjelpetiltak i hjemmet. Tidligere forskning har vist høyere forekomst av helseproblemer, og særlig psykiske lidelser hos barn i barnevern, enn hos andre barn. Oppdragsgiveren var Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

• Her kan du laste ned rapporten Helsehjelp til barn i barnevernet. Behov, barrierer og helsetjenestebruk.

– Undersøkelsen ser både på behov for og tilgang til helsehjelp slik barn, unge og foreldre opplever det, hvilke barrierer som fins i systemet og tjenestene, og sammenligner helsehjelpen barn i barnevern med den hjelpen andre barn og unge får, sier Marian Ådnanes som har ledet forskningsprosjektet.

• Les også: Mobbing kan gå utover tannhelsen

Barn med flere utfordringer

En sentral konklusjon fra rapporten er at barn og unge i barnevernet ofte har et bredt spekter av psykiske utfordringer og diagnoser. De er også oftere i kontakt med både spesialist- og kommunehelsetjenesten enn andre i samme alder. Til tross for dette, opplever mange av dem hindringer i å få tilstrekkelig psykisk helsehjelp.

SINTEF-forskerne har snakket med både barn, foreldre og fosterforeldre og studert sakene deres. De så også på hva slags problematikk som gjorde seg gjeldende og hvilke instanser som var inne. I tillegg gjorde forskerne en omfattende registerstudie (retrospektiv studie der funnene er samlet inn på forhånd og sortert i et register, red. anm.) der de så på henvisninger og behandling i helsetjenestene.

– Vi fant at barn i barnevernet hadde flere henvisninger til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og noe kortere ventetid til behandling, sammenliknet med andre barn og unge, forteller Ådnanes.

Lange ventetider og lite fleksibilitet

Forskerne fant også at det er barrierer i systemet knyttet til tilgjengelighet og generelt lange ventetider for behandling. De så også at mangel på fleksibilitet i behandlingstilbudet, gir betydelige utfordringer. Et annet aspekt er mangel på kontinuitet i behandlingen. Dette kan være på grunn av flere involverte tjenester, dårlig samhandling, utskiftinger av kontaktpersoner eller behandlere, samt at barnet flyttes.

– Vi kunne tydelig se barn, unge og foreldres misnøye med BUP. I tillegg til at særlig foreldre er kritiske til det de opplever som dårlig tilgjengelighet til BUP, knyttes kritikken i stor grad til at behandlingen ikke oppleves godt nok tilpasset problemene som ungdommen har, sier Ådnanes. 

Forskerne fant også at for at barn og unge i barnevernet skal oppleve god psykisk helsehjelp, er de særlig avhengig av å stole på behandler, noe som innebærer at behandler må vise oppriktig interesse og forståelse og ta de unges opplevelser på alvor.

Manglende kompetanse på «begge sider»

Saksbehandlere i barnevernstjenesten rapporterer på sin side om barrierer knyttet til barnas egen motivasjon for å motta hjelp, samt utfordringer med foreldrenes økonomiske situasjon og digitale kompetanse. Fagpersoner forskerne snakket med både i og utenfor barnevernet viser til manglende kompetanse innenfor barnevernet når det gjelder både somatisk og psykisk helse, og på en ansvarsskyvning mellom barnevern og helsevesen.

– Vi avslutter rapporten med å peke på behovet for bedre samarbeid mellom ulike tjenester, et kraftigere søkelys på forebygging og tidlig intervensjon, samt et mer fleksibelt helsetilbud til barn i barnevernet. Lederne i barnevernstjenestene understreker viktigheten av å se barna i et livsløpsperspektiv og sikre dem tilstrekkelig støtte og hjelp gjennom hele oppveksten.

Forskernes oppfordring

Ifølge forskerne gir rapporten et viktig innblikk i utfordringene barn og unge i barnevernet står overfor når det gjelder tilgang til helsehjelp. De peker på klare områder der det er behov for forbedring, og foreslår en rekke tiltak for å få til dette.

– Med disse funnene som bakteppe, håper vi myndigheter og tjenesteleverandører tar tak i disse problemene slik at barns rett til helsehjelp blir oppfylt på en tilfredsstillende måte, sier seniorforsker Marian Ådnanes i SINTEF. Barn i barnevernet får ikke helsehjelpen de trenger i dag.

Dette er forbedringspunktene forskerne trekker fram i rapporten:

• Bedre tilpasning til målgruppen, inklusive større fleksibilitet og mer ambulante behandlingstilbud (BUP)
• Tiltak som bidrar til økt stabilitet og bedre koordinering
• Tydeliggjøre kommunalt psykisk helsearbeid (både til målgruppe og tjenester)
• Legge enda større vekt på kraften i behandlerrelasjonene
• Tiltak for mer kunnskap om psykisk helse og hvor man kan få hjelp, rettet mot barn, ungdom og foreldre/fosterforeldre
• Fremme medvirkning i en form der barn og unge får støtte og føler seg trygge
• Tette gapet mellom barnevern og BUP, herunder ruste kommunalt psykisk helsearbeid
• Sikre at avslags-/avslutningsgrunnlag ikke baseres på grunnleggende utfordringer hos barnet
• Opprette egne helseteam for barnevernsinstitusjonene
• Pålegge et større ansvar til psykisk helsevern, BUP, for helsehjelp til målgruppen
• Styrke helsekompetansen i barnevernet
• Sikre et fastlege-tilbud ved nytt bosted til barn som flyttes til nytt bosted
• Sikre at det nye tiltaket “Nasjonalt forløp for barnevern”, med kartlegging av helse hos barn i barnevern, bidrar til tidlig innsats