Myggjegeren har funnet 30 nye arter
DNA-analyse gjør at nye arter beskrives hele tida. Xiaolong Lin presenterer åtte nye arter nå, men har funnet mange flere.
FJÆRMYGG: Xiaolong Lin er stipendiat ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Han bruker mer eller mindre all tilgjengelig tid på å undersøke fjærmygg.
– Fjærmygg er livet mitt mens jeg er i Trondheim, sier Lin.
Fjærmygg finnes til og med i Antarktis. Her to eksemplarer av Belgica antarctica. Foto: Wikipedia
Fjærmygg (Chironomidae) er en stor familie. Fjærmyggene finnes over mer eller mindre hele verden, inkludert Antarktis der Belgica antarctica er det eneste insektet som hører naturlig hjemme i verdensdelen.
Norge har over 600 beskrevne arter. Kanskje finnes det 15.000 arter i verden. Foreløpig er 6000 ulike arter beskrevet.
Selv har Lin i alt funnet rundt 30 nye arter, men flere er underveis.
– Jeg liker fjærmygg fordi de ikke stikker, spøker Lin, som en del av sannheten.
Liker jakten
Lin begynte å studere fjærmygg da han begynte på mastergraden i Tianjin, en kinesisk by på rundt 15 millioner innbyggere nær Beijing.
– Den gang ville jeg bare ha en mastergrad for å få en jobb, sier Lin, men fjærmygg ble raskt noe mer enn det.
Lin liker jakten. Han liker å beskrive allerede kjente arter i mer detalj også, for å finne flere trekk ved arten og slektskapsforhold med andre arter. Men han liker nok spesielt det å finne helt nye arter, slike som aldri før er beskrevet.
– Det er spesielt morsomt å oppdage nye arter fra relativt godt undersøkte områder slik som Norge, sier Lin. – Men det er også spennende å finne beslektede nye arter i mitt hjemland Kina.
Åtte nye arter i denne omgang
Xiaolong Lin forsvarte nylig sin PhD-avhandling ved NTNU. To av de åtte nye artene han beskrev i den er funnet i Norge, nemlig Tanytarsus adustus og Tanytarsus thomasi. Resultatene publiseres i disse dager i tidsskriftet Insect Systematics and Evolution.
Tanytarsus songi ble funnet i Kina. Den er også en helt ubeskrevet art. Foto: Xiaolong Lin, NTNU Vitenskapsmuseet
Beskrivelse av utseendet, såkalt morfologi, ligger alltid til grunn, men dette er ikke nok til å skille alle arter av fjærmygg. Mange av dem ser helt like ut for vanlige menneskeøyne.
– Jeg har heldigvis godt syn, flirer Lin, som har brukt en del timer med mikroskopet foran seg.
Han samler delvis inn materialet selv, fra Norge, Kina og Tyskland, men får også tilsendt materiale fra Sør-Amerika, Canada og Afrika.
- Les også: Skall, skall ikke
DNA-strekkoding
Men for å bekrefte en ny art, må han ta i bruk DNA-strekkoding. Om du har en prøve fra et insekt foran deg, kan du sammenligne deler av arvestoffet med DNA fra kjente arter i en database, et kvalitetssikret bibliotek.
Da kan du se om arten er kjent fra før, eller i hvert fall om den finnes i databasen.
Navnet DNA-strekkoding kommer av likheten mellom artsspesifikke DNA-strenger og strekkodene du kjenner fra butikken. Som med varene du legger i handlevogna, har også arter helt unike strekkoder.
Tanytarsus heberti
Som et tegn på respekt kalte Lin en av de nye artene Tanytarsus heberti. Foto: Chironomidae Working Group
Som et tegn på respekt kalte Lin en av de nye artene Tanytarsus heberti.
Arten er oppkalt etter Paul Hebert, en ekspert på biologisk mangfold og selve oppfinneren av DNA-strekkodingen. Han var i Trondheim sommeren 2017 i forbindelse med Starmus-festivalen. Lin har selv møtt Hebert flere ganger.
– Ettersom flere av de nye artene først ble oppdaget gjennom DNA-strekkoding, var det naturlig å gi en av dem navn etter Paul Hebert, mener Lin. – At denne arten i tillegg var funnet i arktisk Canada, et område Hebert har jobbet mye i, var et ekstra pluss.
Arten er bare 2,5 millimeter lang. Den er funnet i nasjonalparkene Churchill og Wapusk i provinsen Manitoba. Arten skiller seg fra sine nærmeste slektninger med sin lyse farge, små detaljer i hannens genitalier og så klart en karakteristisk DNA-strekkode.
- Les også: Kunnskap skal berge naturgodene
Bygger database i Kina
Tilgangen på DNA-strekkoding er en av hovedgrunnene til at han valgte å komme til Norge. Teknologien er selvsagt også i bruk i Kina, men tidligere er den ikke brukt for fjærmygg i hjemlandet.
– Det er lett å finne nye arter i denne gruppen, sier Lin, men nevner i den sammenhengen ikke de mange og lange arbeidstimene som ligger bak, tross ny teknologi.
Han bidrar også til en database over kinesiske fjærmygg. Her finnes foreløpig DNA-strekkoden til 3-400 av de omtrent 1000 artene som hittil er funnet i landet.
– Men vi regner med at det finnes rundt 2000 arter av fjærmygg i Kina, sier Lin.
Stort bidrag
Ved NTNU Vitenskapsmuseet er de fornøyde med arbeidet Lin har gjort. Forsker Elisabeth Stur og professor Torbjørn Ekrem var veiledere og medforfattere. De skryter av den nye doktoren:
– Xiaolong Lin har gjort en svært grundig og god undersøkelse av denne gruppen fjærmygg. Ikke bare beskriver han nye arter i avhandlingen sin, men analyserer også det evolusjonære slektskapet og den geografiske utbredelsen deres, heter det fra dem.
Arbeidet hans er et stort bidrag til kunnskapen om en artsrik og viktig insektgruppe i naturen vår, mener de.
Xiaolong Lin er på sporet av flere arter, så det kan komme mer fra ham senere.
Kilde: Insect Systematics & Evolution: DNA barcodes and morphology reveal unrecognized species in Chironomidae (Diptera). Xiao-Long Lin; Elisabeth Stur and Torbjørn Ekrem. October 2017. DOI: 10.1163/1876312X-00002172
