Her testes den nye bekledningen ved et oppdrettsanlegg på Hitra. Foto: SINTEF

Skreddersøm for havgapet

Røktere på oppdrettsanlegg har selv vært med på å utvikle arbeidsklær skreddersydd for deres våte, vindfulle og rufsete arbeidsforhold. Det resulterte i et helt nytt bekledningskonsept.

De står på en smal ring rundt en fiskemerd uti havgapet, og skal vedlikeholde merden, avluse laks, eller gjøre noen av de mange andre jobbene som må gjøres på et oppdrettsanlegg. Vinden er sur, regnet kommer fra alle kanter og sjøvannet skvetter. Alt de tar i er vått, og kaldt vann trekker nådeløst oppover mot knær og albuer innafor kjeledressen, som bare var vanntett inntil den ble vasket for andre gang.

Slik er hverdagen for et par tusen arbeidere i oppdrettsanlegg langs kysten. Likevel finnes det ikke arbeidsklær som er tilpasset deres helt spesielle arbeidsforholdene. Ennå.

Industridesignerne Tore Christian Bjørsvik Storholmen og Ole Petter Næsgaard i SINTEF Helse har utviklet arbeidsklær som forhåpentligvis vil gjøre arbeidsdagen både sikrere og mer komfortabel for røkterne ved oppdrettsanleggene. Det har de gjort i nært samarbeid med de som skal bruke klærne.

Snublefeller over alt. Det er lett å trå feil og havne i sjøen. Foto: SINTEF Helse

Snublefeller over alt. Det er lett å trå feil og havne i sjøen. Foto: SINTEF Helse

Samspill

– Vi har brukt masse tid på å bli kjent med næringa og behovene til røkterne. Vi har vært med på flere arbeidsoperasjoner, sett hva som skjer, og fått innspill og tilbakemeldinger på forslag. Vi har møtt ei dønn ærlig målgruppe, som sier fra om de ikke er fornøyd, sier Næsgaard.

I et forprosjekt besøkte de tre ulike anlegg utafor Hitra og Frøya. Ideer og skisser som ble laget etter besøket ble tatt med på det neste, for å få reaksjoner og tilbakemeldinger.

– Dette har fungert som en kvalitetssikring i arbeidet med å utvikle relevante og attraktive løsninger. Den første prototypen vi laget kunne vi ikke ha sendt ut. Men gjennom samspillet med brukerne har det har hele tida skjedd ei raffinering, og nye detaljer kom stadig på plass. Nå nærmer vi oss et salgbart produkt, sier Storholmen.

Inspirert av klatrere og skikjørere

– Det vi så da vi studerte røkterne, er at de klatrer mye fra båt til båt, over ulike hindre og må forsere både tau og kabler. Derfor lot vi oss inspirere av klær utviklet for klatring. Det har resultert i at bekledningen nå har svært god passform og god bevegelsesfrihet, forklarer Storholmen.

Forskerne har også latt seg inspirere mer av sportsbekledning enn av andre arbeidsklær, når det gjelder materialvalg. I stedet for å lage tykke isolerte dresser, har det nye kleskonseptet mye til felles med skibekledning:

–Vi har brukt skall-prinsippet. Ytterst har vi bekledning av svært slitesterke og lette materialer som er vann- og vindtette. Så har vi også utviklet lagbekledning – både mellomlagsbekledning og undertøy. Så her kan man velge etter værforhold og eget aktivitetsnivå, forklarer han.

Klærne er også spesialtilpasset for å gi god bevegelighet i nakken også når flytevesten er på. Det samme gjelder hetten, som har god plass til den obligatoriske hjelmen. Og refleksene? De har fått strategisk plassering på armer, hette og skuldre – ikke over ryggen og på beina, som er vanlig for det meste av eksisterende arbeidstøy.

Men anatomisk tilpassing, nye materialer og god synlighet er ikke nok for utviklerne. Moderne teknologi må det også være rom for i denne typen klær: Dressen er derfor utstyrt med en vanntett lomme for mobil, og vil også få egen lomme som blir tilpasset en mann-overbord-alarm.

Viktige detaljer: Hetten er spesialtilpasset for hjelmbruk. Uten at det går på sikten løs. Foto: SINTEF Helse

Viktige detaljer: Hetten er spesialtilpasset for hjelmbruk. Uten at det går på sikten løs. Foto: SINTEF Helse

Komfort = HMS

Oppdrettsanleggene forskerne har besøkt ligger uti havgapet, ofte rundt en halvtimes båttur fra land. Røkterne holder til på flytende brakkerigger, med merdene rundt omkring. Der kan de holde til ei uke av gangen. Det har vært tilfeller hvor folk faller i sjøen under arbeid. Arbeidsklærne må bidra til å ivareta sikkerheten. Viktig verktøy som kniv, tape og kommunikasjonsutstyr må være lett å komme til.

– En driftsleder sa til oss at gode arbeidsklær er ett av de viktigste HMS-virkemidlene. Om folk står og fryser, mister de fokus på det de holder på med, og det skjer lettere ulykker. Dette tror vi den nye bekledningen svarer godt på, sier Storholmen.

En merd er også et enormt «varelager» og det blir fort store konsekvenser for miljø og bedriftens driftsmarginer dersom uhell skulle skje.

”Havbruksuniform”

Klærne røkterne bruker i dag er gjerne standard arbeidsklær primært utviklet for bygg- og anleggsbransjen, der prispresset er stort. Arbeidstøyet som nå utvikles blir trolig dyrere.

– Dagens arbeidsklær er forbruksvare. Vårt inntrykk er at det er vilje til å betale for å få noe bedre og mer varig, som er spesialtilpasset forholdene i havbruksnæringen. En spesialdesignet ”havbruksuniform”, som også kan markere profesjonen og bidra til å øke yrkesstoltheten, sier SINTEF-forskerne.

I høst har de hatt flere prototyper, med ulike varianter, til utprøving på fire forskjellige anlegg.

– Vi har fått lovende tilbakemeldinger. Folk var oppriktig lei seg da vi hentet tilbake prototypene. Nå skal vi gjøre ytterligere justeringer, og ha en ny utprøvingsrunde under vinterforhold, sier Storholmen.

FOU-partner

Initiativet til prosjektet som varer fram til våren 2015, kommer frå Ålen-bedriften Protex. De ønsker å produsere arbeidstøy for røktere i oppdrettsnæringen. SINTEF er engasjert som FOU-partner og leder designprosessen, i tett samarbeid med produksjonsavdelingen i Protex. Utviklingen skal resultere i ei totalpakke med arbeidsantrekk fra innerst til ytterst, som skal lanseres på havbruksmessa AquaNor i Trondheim i august. Prosjektet er delvis finansiert av Forskningsrådet.