Piff opp norsken med engelsk
Norsklærere bør applaudere at ungdommer blander engelsk og norsk. Det kan gjøre grammatikkundervisning mer spennende, mener språkprofessor.
Norske ungdommer bruker nå så mange engelske ord, at man skulle tro de hadde bodd i USA eller Storbritannia. Men årsaken til sammenblanding av engelsk og norsk handler mer om hva som snappes opp av ord og uttrykk mens de spiller Sims, eller ser amerikanske filmer og serier.
De fleste har ikke gått lenge på barneskolen før de vet hva uttrykk som LOL (laugh out loud) eller OMG (Oh, my god!) er for noe. Dette gjenspeiles i skoleelevens norskstiler.
Ikke bare enkelte ord
Språkprofessor Terje Lohndal er ikke bekymret for at ungdommer blander inn engelske ord og uttrykk i det norske språket. Han mener tvert i mot at det kan gjøre norskundervisningen mer spennende.
Foto: Terje Trobe/NTNU
Før kom engelsken inn i norsk i form av enkelte lånord. Nå kommer den like gjerne som faste uttrykk og hele setninger. Og det hele skjer fortere og på en mer omfattende måte enn før.
Det mener Terje Lohndal, stjerneforsker og språkprofessor ved NTNU, er bare bra.
Les også: Her er Norges yngste professor
– Ungdom blander språk. Jeg blir litt irritert hver gang folk slår ned på det, sier Lohndal. Han mener at norsklærere bør bruke sammenblandingen som en ressurs til å gjøre grammatikk mer spennende.
Mer spennende enn å pugge
– Det er helt normalt å blande språk. I en norskstil skal læreren kanskje sette en strek under engelske ord, men man skal også snakke om hva som skjer i sammenblandingen. For da kan man snakke om grammatikk på en mer spennende måte enn det som må pugges. Det kan gi grammatikkundervisningen et løft, sier Lohndal.
Les også: Utforskar matematikken i språket
Ofte verbet som byttes ut
Stjerneprogrammet
- NTNU ønsker å dyrke frem flere eliteforskere, og 17 unge forskere på NTNU er plukket ut til å bli med i Stjerneprogrammet.
- Terje Lohndal er en av dem.
- Forskerne har allerede utmerket seg internasjonalt innenfor sine fagfelt.
- Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, samlinger, penger og Olympiatoppens kompetanse innen talentutvikling skal forskerne settes bedre i stand til å kapre flere internasjonale verdensmesterskap innen forskning.
– Bruk av engelske ord skjer mest muntlig, og det er ofte substantiv og verb som blir byttet ut. Ofte er det sånn at hvis vi tar et engelsk verb inn i norsk, får det norsk bøyningsform som for eksempel i setningen «Han slidet over gulvet». Det er ikke den formen det ville hatt på engelsk, sier han.
– Sånn er de aller fleste mønstrene. Vi tar noen ord og tilpasser dem til den norske grammatikken. Og da kan norsklærerne bruke de engelske ordene til å begynne å snakke om hva som er et substantiv, og hva som er et verb, sier Lohndal.
– Noen mener at ettersom norsk er et lite språk, vil engelsk føre til at det norske språket dør ut?
– Norsk er et veldig stort språk
– Det er helt grunnløst. Norsk er et veldig stort språk i verdenssammenheng. De aller fleste språk har bare noen hundre brukere. Det er 4,5 millioner mennesker som har norsk som morsmål. I tillegg er det noen tusen mennesker som kan en versjon av norsk som de har lært av foreldre med norsk avstamning, for eksempel i USA, fastslår Lohndal.
Han mener at det er de språkene som har hundre talere igjen eller mindre, eller der det bare er en generasjon igjen som snakker språket, som er i fare. Slike språk er det er mange av.
Viser kreativitet og mestring
– Norsk språk kommer til å overleve alle de som lever i dag, og flere generasjoner framover. Det er ikke noe å bekymre seg for at det blir utvannet. Det språkbrukerne gjør er at de drar veksler på at de kan engelsk så godt at de er i stand til å kombinere norsk og engelsk, og man ser en kreativitet i å kombinere språkene. Det er mønstrene jeg er opptatt av å finne ut mer om, sier Lohndal som er Norges yngste professor. Han mottok i vår Nils Klim-prisen for sitt fremragende arbeid innen lingvistikk.
Les også: Tidenes yngste Nils Klim-prisvinner
