Uten karbonfangst ryker klimamålet
Karbonfangst og -lagring er avgjørende om EUs klimamål skal nås. Omfattende pengestøtte fra myndighetene er helt nødvendig for å ta i bruk nødvendig teknologi.
KARBONFANGST: Det er nødvendig å ta i bruk karbonfangst og -lagring (CCS) for å oppnå klimamålene i EU på noen kostnadseffektiv måte, mener Europakommisjonen.
Kommisjonen får støtte fra European Technology Platform for Zero Emission Fossil Fuel Power Plants (ZEP). Dette er en koalisjon av ulike organisasjoner og selskaper der blant annet Sintef, Bellona og flere store energiaktører, deriblant Statoil og Aker, er med.
I dag er prisen for å forurense for lav. Men på sikt viser beregningene at CO2-prisen vil bli høy nok til at CCS blir lønnsomt uten subsidier.
– Etter hvert vil slike anlegg bli lønnsomme for bedriftene, siden det vil bli dyrere å forurense enn å la være, mener Asgeir Tomasgard. Han er professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, leder av CenSES, et nasjonalt forskningssenter for miljøvennlig energi, og seniorforsker ved Sintef.
Beregningsmetoden ZEP har brukt er utviklet ved NTNU. Tomasgard, Gerard Doorman og Christian Skar står bak metoden. For at vi skal få den nødvendige tidlige implementeringen av CCS-anlegg i dag, må det også gis driftsstøtte til slike anlegg, ikke bare etableringsstøtte, mener aktørene bak ZEP, støttet av beregningene.
Utslipp må ned
Ennå står målet om maksimalt to graders global temperaturøkning over 1990-nivå fast, sammen med 20-30 prosent reduksjon av drivhusgassutslippene innen 2020. I EUs veikart mot 2050 er målet 80 prosent reduksjon.
Det er lite trolig at fossilt brennstoff vil erstattes helt av mer miljøvennlige energikilder ennå. Illustrasjon: Thinkstock
– Om CO2-fangst ikke kommer på plass, vil bli vanskelig og dyrt å nå målene for utslippskutt i 2050, sier Tomasgard. Alternativet er en teknologiutvikling som vi ikke kan forutsi i dag.
Utslippene av CO2 og andre drivhusgasser må ned. I dag dekkes over 80 prosent av verdens energibehov av fossilt brennstoff, og det finnes store reserver. Det er lite trolig at fossilt brennstoff vil erstattes helt av mer miljøvennlige energikilder ennå. Derfor er det helt avgjørende å rense og lagre utslippene av CO2-ekvivalenter for at EU skal nå sin del av klimamålet.
Tomasgard og hans kolleger i CenSES har i LinkS prosjektet støttet av forskingsrådet og Norsk Hydro tatt for seg ulike klimapolitiske scenarier for hvordan fremtida blir, med reduserte eller stabile utslipp av CO2, også et der stadig flere regioner innfører de samme ulike tiltakene som EU planlegger å gjøre. I alle scenariene er karbonfangst og –lagring helt avgjørende for å lykkes på en kostnadseffektiv måte.
Både CenSES forskning og annen forskning ved NTNU og SINTEF viser for øvrig at fleksibiliteten i norsk vannkraft og gasskraft kan bli nyttig i en fremtid der mer av energibehovet skal dekkes av annet enn fossilt brensel. Vannreservoarer kan bygges opp for å ta unna for energitoppene når vindkraftproduksjon ikke er nok. På samme kan gassrørene og markedsnære felt fungere som lager. Naturgass er derfor et miljøvennlig og fleksibelt alternativ om CCS teknologien tas i bruk. Uten CCS er gassens rolle usikker når vi nærmer oss 2050.
Europa går foran
Tomasgard mener det er viktig at Europa og industriland går foran med et godt eksempel når det gjelder å sette i gang karbonfangst og –lagring. Det gjør det i hvert fall mer sannsynlig at andre følger etter. Det ser europeiske politikere ut til å være innstilt på.
– Jeg tror det er fornuftig at Europa viser lederskap nå, sier Tomasgard, som innrømmer at effekten vil bli sterkt redusert om ikke resten av verden følger etter.
Asgeir Tomasgard. Foto: NTNU
Som en bonus vil investeringer i denne sektoren føre til og sikre jobber, gi industrien et løft og føre til økonomisk vekst. Det sikrer at Europa er konkurransedyktig som ledende innenfor utvikling av ny teknologi for nye energiformer, skriver ZEP i sin rapport.
Det er i hvert fall ikke mye sannsynlig at land som fremdeles forsøker å etablere en effektiv økonomi og øke levestandarden vil begynne dersom industrialiserte land ikke tar lederskap.
– Det er klart du risikerer gratispassasjerer, sier Tomasgard.
Blir nok billigere
Men det er sannsynlig at teknologien vil bli billigere og mer overkommelig for etter hvert. Flere ivrer for at handelssanksjoner kan brukes for å få med etternølerne, men dette er ikke ideelt. I dag er likevel økonomiene i Asia og Europa såpass gjensidig avhengige av hverandre at sanksjoner kan virke.
– Men jeg håper vi ikke havner i en sånn situasjon, sier Tomasgard. Det vil være hemmende for verdens økonomiske vekst og kan lett misbrukes til konkurransevridning som ikke er motivert av klimapolitikk.
Flere land, som Kina, har i det siste vist større vilje til å bidra, som for eksempel ved å innføre tiltak for å redusere lokal forurensning. Mye av poenget er at alle slike tiltak er lokale, men virkningene er også globale. Når kineserne forsøker å få ned forbruket av fossilt brennstoff for å bedre helseforholdene lokalt, kan det få virkninger for hele kloden.
