Kunstgress bedre enn sitt rykte?

Stipendiat David McGhie, Institutt for bevegelsesvitenskap og Senter for idrettsanlegg og teknologi, forteller til journalist Synnøve Ressem:

 

Kunstgress blir beskyldt for å forårsake flere fotballskader enn hva gressbaner gjør. Kritikken handler om dårlig støtdemping og større friksjon, som påvirker fart og bevegelse og lett fører til vridningsskader i kne og ankler. Dette er spillernes subjektive oppfatninger – forskning viser at det ikke er forskjell på den totale skadefrekvensen mellom de to typene underlag.

I prosjektet vil jeg undersøke friksjon og støtdemping på ulike kunstgressystemer. Jeg har tre ulike kunstgressystemer, der to er beregnet for elite og ett for bredde. Utgangspunktet er samme type sko som det internasjonale fotballforbundet FIFA bruker i sine tester. Dette er en standardmodell, som har få runde knotter og er beregnet for naturgress. Til sammenligning har jeg valgt én sko med mange korte knotter og én med få avlange knotter. Bare den første er spesielt beregnet for kunstgress.

Kjernen i problemet er at all forskning på temaet, samt alle offisielle tester fra FIFA, blir utført mekanisk. Dette er veldig praktisk og reproduserbart. Men det er en forenkling av samspillet som faktisk finner sted mellom underlag og utøver. Forskningen mangler tester med levende mennesker. Studien min blir annerledes. Den vil omfatte lignende variabler som ved de mekaniske testene, men jeg vil bruke aktive fotballspillere som metode. Testpersonene velges ut etter kriterier som skal gjøre gruppen mest mulig ensartet.

«Jeg håper at de endelige resultatene kan si noe om hvordan de ulike kunstgressystemene oppfører seg ved bruk av ulike sko.»

Målemetoden er en av de største utfordringene i prosjektet. Jeg fester kunstgress over en kraftplate, som registrerer reaksjonskraften. Det vil si kraftsignalet som brukes for å regne ut mål på friksjon og støtdemping. Testpersonen skal løpe over kraftplata. Jeg måler noen centimeter under der sammenstøtet faktisk skjer. Dette kan bli en viktig faktor, som sjelden har blitt tatt hensyn til i tidligere forskning, men som jeg ønsker å se nærmere på og ta høyde for. Målingen foregår både før, under og etter sammenstøtet. Jeg håper at de endelige resultatene kan si noe om hvordan de ulike kunstgressystemene oppfører seg ved bruk av ulike sko, hvordan ulike underlag og sko påvirker kreftene som virker på kroppsbevegelser under fotballspilling – nærmere bestemt friksjon og støtdemping.

Hoveddelen av doktorgradsarbeidet vil dreie seg om underlaget. Jeg mener at resultatene likevel kan tas i bruk umiddelbart og på individnivå, for at spilleren kan velge en skomodell som passer best mulig til underlaget

Til sammen har Norge omtrent 700 store fotballbaner og 170 små. I tillegg omtrent har vi 1700 ballbinger spredt over hele landet. Norge satser stort på breddefotball. I perioden 2008 til 2011 er målet å bygge 100 nye baner og 300 ballbinger per år. Vi har nesten 400 000 aktive fotballspillere fordelt på rundt 25 000 lag – ute i verden er det millioner. Alle vil ha nytte av at det gjennomføres objektive studier av sko og gressmatter.

Resultatene kan også få økonomisk betydning. Å anlegge en ny kunstgressbane fra grunnen av innebærer blant annet graving, kanskje sprenging, oppbygging av bære- og avrettingslag, elektriske installasjoner og administrasjon i tillegg til selve gressmatten. Dette kan fort komme opp i fem millioner kroner, og da er ikke undervarme inkludert.

Selv har jeg vært aktiv fotballspiller siden barneskolen og spiller nå på NTNUI. Jeg er interessert i idrettsforskning generelt og syns jeg er heldig som får bidra. Det er mange som føler, synser og mener noe om kunstgress, både blant spillere og blant folk flest. Ett av mine mål er å tilføre objektivitet i debatten.