Bare barnemat

  • Publisert 09.12.09

I dette akvariet har det skjedd mirakler. Takket være to forskere og en kokk.

Løvet er mattgult og i ferd med å slippe taket, sola krangler seg så vidt gjennom det grå skydekket, og gradestokken har satt stø kurs mot null. Men vi er på vei til en helt annen verden. I en rødmalt stue på Orkanger, en halvtimes kjøretur sørøst for Trondheim, skal det finnes tropiske skatter som har vakt oppsikt hos både europeiske og amerikanske akvarister. Ord som «verdenssensasjon» og «rekord» er visstnok brukt om det vi snart skal få se og oppleve.

Noen skal også ha hvisket noe om storindustri.

For selv om menigheten som bekjenner seg til den noe spesielle interessen for saltvannsfisk som stuemøbel, er liten her til lands, utgjør den en hel «trosretning» på verdensbasis. Akvaristene representerer verdens nest største hobby – og til sammen utgjør de et pent knippe kjøpevillige samlere.

Om man bare kan tilby den rette prydfisken.

Verdensrekord

Denne underlige skapningen kalles kjevefisk og er en av de tropiske fiskeartene som trives i akvariet til Thomas Engels.  Foto: Thomas Engels

Denne underlige skapningen kalles kjevefisk og er en av de tropiske fiskeartene som trives i akvariet til Thomas Engels.
Foto: Thomas Engels

Det er her vår venn på Orkanger kommer inn i bildet. Thomas Engels, opprinnelig tysker, bosatt her grunnet trøndersk kvinnelig sjarme og manglende værsyke. Til daglig kokk på Løkken verk, og om natta – rett som det er – fødselshjelper for eksotiske skjønnheter som mandarinfisk, kardinalfisk, sjøhest, gulhodet kjevefisk og klovnefisken Amphiprion percula. For å nevne noen.

Thomas ønsker oss velkommen inn i sitt aller helligste. En kjellerbod hvor det tikker, surkler, bobler og syder i kar plassert sammen med slalåmski, gressklipper, et kjøleskap. Og en stor godstol, naturligvis.

– Det sies at en god oppdretter må beregne mange timer på saltbøtta, humrer Thomas og peker på en stor bøtte med logoen Red Sea Salt.

Et nett av ledninger, slanger og strømkabler er koblet til kolber med en grønn suppe av mikroalger og et akvarium av de sjeldne: Her svømmer fargerike småfisk rundt i spesialblandet saltvann. Den kanskje mest spektakulære er kardinalfisken, som med sin spesielle stjerneform har blitt så ettertraktet at den nå er en truet art, på randen av totalfredning.

Vansker med levedyktighet

Akvarister verden over konkurrerer om å skaffe seg sjeldne arter. Problemet er at det er svært få produsenter. Mandarinfisken produseres for eksempel bare tre–fire steder i Tyskland og et sted i USA. Dette skyldes at barna til de sjeldne akvariefiskene er vanskelige – for ikke å si helt umulige – å startfôre fram til levedyktighet. Mange har forsøkt, men måttet gi opp.

Ikke rart at Thomas fikk gratulasjoner fra verdens mest anerkjente og største akvarist i USA, da han klarte å få et helt kull med mandarinfisk til å overleve på tredje forsøk Det var verdensrekord!

Hvordan han greide det? Hemmeligheten lå i maten.

«Både i Norge og i det internasjonale oppdrettsmiljøet er det velkjent at copepoder fungerer som en

Bildene viser hvilket fortrinn copepoder har som startfôr. Alle torskelarvene er 17 dager gamle. Larvene til høyre har fått tradisjonelt fôr mens de til venstre har fått copepoder. Foto: Ingrid Overrein

Bildene viser hvilket fortrinn copepoder har som startfôr. Alle torskelarvene er 17 dager gamle. Larvene til høyre har fått tradisjonelt fôr mens de til venstre har fått copepoder.
Foto: Ingrid Overrein

«vitaminbombe» for yngel.»

Forsker Gunvor Øie

Copepoder

Nede på SINTEF Fiskeri og havbruk på Piren i Trondheim sitter forskerne Gunvor Øie og Ingrid Overrein med morgenkaffen sin. Thomas er på trondheimsvisitt. Han står ved bordenden og gir dem de siste detaljene fra akvarie-hverdagen sin.

– Vi synes det er spennende å høre hvordan det har gått hver gang han kommer innom med kjølebagen sin for å hente fôr, smiler Gunvor Øie. – Uttestingen han gjør, er verdifull for oss.

– Så han får fôr fra dere?

– Ja, han er innom rett som det er, og henter mat til forsøkene sine. Har du hørt om copepoder?

Så forteller trekløveret om hvordan det hadde seg at Thomas snublet over et nyhetsbrev på weben til SINTEF en dag. Her sto det om en gruppe dyreplankton som heter «copepoder». Disse organismene med det merkelige navnet, finnes i et nittitalls ulike arter bare ved norskekysten. På SINTEF dyrkes det en type som heter Acartia tonsa. Med Øie og Overrein i spissen er en hel forskergruppe involvert i å oppskaleare produksjonen av denne.

– Både i Norge og i det internasjonale oppdrettsmiljøet er det velkjent at copepoder fungerer som en «vitaminbombe» for yngel. Man mener at næringsverdien er bedre og mer sammensatt enn i rotatorier. Vi tror mye kunnskap kan skaffes til veie om fiskelarvenes krav og utvikling ved å bruke copepoder.

I løpet av et par minutter får forskerne opp et projektorbilde på veggen. Bildet viser to grupper av torskeyngel. Mens gjengen til høyre har fått rotatorier som er det vanligste fiskefôret, har gruppen til venstre blitt fôret med copepoder. De er nøyaktig like gamle, men torskeyngelen som fikk copepoder er betydelig større.

Vil automatisere prosessen

Gunvor Øie (t.v.) og Ingrid Overrein på SINTEF Fiskeri og havbruk vil utnytte dyreplanktonet som kalles copepoder, i stor skala.  Foto: Thor Nielsen

Gunvor Øie (t.v.) og Ingrid Overrein på SINTEF Fiskeri og havbruk vil utnytte dyreplanktonet som kalles copepoder, i stor skala.
Foto: Thor Nielsen

De to ivrige kvinnelige forskerne har satt seg fore å få utnyttet copepodenes fortrinn i stor skala og har jobbet med dette for øye de siste par årene. Utfordringen har vært å automatisere høste- og renseprosessen.

Skal man lykkes med storskala produksjon, kreves det store volum av copepoder. Det kreves svære basseng for å få produsert nok egg, og siden eggene legger seg på bunnen, er det også krevende å få samlet dem opp.

Finansiert av Innovasjon Norge og torskeyngeloppdrettere i Norge, har prosjektgruppen oppskalert tankstørrelse, tatt i bruk ny teknologi for høsting av egg og vil i tiden framover arbeide videre med optimalisert fôring, vannkvalitet og metoder for å filtrere og vaske egg.

– Vi samler opp egg hver dag fra en stor tank på tusen liter. I snitt har vi opp mot åtte millioner egg hver dag – og det blir stadig bedre. Utfordringen er å beholde kvaliteten – at de klekkes ut og utvikler seg normalt, forteller Ingrid Overrein. Hun tror miljøet i Trondheim ligger godt an på verdensbasis i produksjon av egg fra denne typen copepoder som i framtiden kan bli viktige i produksjon av marin fiskeyngel.

Ressurskrevende hobby

Thomas Engels viser damene bilder av yndlingene sine. Han har lenge jobbet med å få fram en liten stamme av kardinalfisk, og forteller:

– Hannen til kardinalfisken bærer fram eggene i munnen. Det tar fire måneder, og på den tiden kan han ikke spise. Derfor er det svært viktig at han har grunnæringa på plass før rugingen tar til, og at det er flere hanner enn hunner. Om ikke vil nemlig barneproduksjonen bli så krevende at han vil sulte i hjel.

– Ei stund hadde jeg åtte akvarier oppe, men jeg kan jo ikke holde på med nattevåk og ekstraarbeid flere måneder i strekk. Mandarinfisken gyter nemlig på natta, og da må jeg stå klar med fôret umiddelbart.

I tillegg til godt håndtverk, hundrevis av arbeidstimer, utallige søk på nettet, prøving og feiling, er Thomas Engels ikke i tvil om at det er det sjeldne fôret fra SINTEF som har gitt resultater her i kjelleren.

Produksjon

Gunvor Øie og Ingrid Overrein har også tro på copepodene og et økende marked internasjonalt. De har allerede blitt kontaktet av en tysk forhandler av akvarieutstyr som ønsker å dekke EU-markedet med copepodeegg.

– Vi ønsker å forske for å finne mer om copepodenes fordeler som fôr for marine fiskelarver. Når vi har funnet fram til optimale betingelser for å produsere egg, vil det være naturlig at en fabrikk overtar med produksjon, høsting, lagring og utsending av egg, sier Ingrid Overrein.

– Tenker dere på mer enn akvarieproduksjon?

– Først og fremst tenker vi på torskeyngel og på nye, marine arter som grouper og tunfisk som er vanskelige å avle opp. Det som gjør akvarieoppdrett og det internasjonale markedet interessant, er at det her er snakk om små kvanta – med høy pris. I tillegg er problemstillingen den samme. Startfôring av torsk ligner akvariefiskens, og disse to industriene kan ha mye å lære av hverandre, sier Gunvor Øie.

Christina Benjaminsen og Åse Dragland