Medisinkvinnen

HUN STARTET EN GANG på medisinstudiene i Oslo for å bli lege. I dag er hun forskningssjef innenfor medisinsk teknologi på SINTEF.

Toril Hernes gløder for tverrfaglig jobbing der partnerne har avklarte roller og gjensidig respekt for hverandre. Hun mener det er slik store prosjekt og ideer blir til.

Det kan virke som om hun har rett: Nylig vant hennes team en av Europas gjeveste forskningspriser innenfor medisinsk teknologi – for andre gang!

Samarbeidet mellom medisinere på sykehuset og forskere på NTNU og SINTEF har utviklet seg gjennom flere år og fokuserer på teknologi for bedre behandling av pasienter. Denne teknologien vil stå sentralt i «Framtidas operasjonsstue».

Det er satt av nærmere 20 millioner til å bygge «Framtidas operasjonsstue». Hva er det visjonære og nye i dette bildet?

– For det første bygges det to nye operasjonsstuer, en for behandling av åresystemet (endovaskulær behandling) og en for behandling av lidelser i mageregionen ved hjelp av kikkhullsoperasjoner (laparoskopisk behandling). På amfi over de to stuene bygges et auditorium for undervisning og besøkende. Her kan studenter observere operasjonene direkte eller ved hjelp av avanserte displayløsninger – og til og med stille spørsmål direkte til kirurgen under operasjonen. Rommene skal være rensket for alt unødvendig utstyr – som store «racker», ledninger som flyter på gulvene osv. Ved å overføre ting trådløst og få inn talebaserte løsninger, og ved at hjernen i hver enkelt utstyrsenhet minskes, blir alt ryddigere. Og så skal vi inn med bildeveiledet behandling, ulike kommunikasjonsløsninger og annen medisinsk teknologi. Dette store virkefeltet vil til sammen gi en rekke bedringer.

Som hva da?

– Det vil for det første kunne gi en bedre behandling av pasientene. Den nye teknologien gjør at vi foretar inngrep som gir raskere rekonvalesens og minsker risikoen for komplikasjoner. Hullet det opereres gjennom, er ikke større enn én centimeter. Pasientene er derfor gjerne oppegående dagen etter operasjonen. For det andre kan ny teknologi gi en mer effektiv drift av sykehusene. Personellkostnader er et stort utlegg på sykehusene, og vi må finne metoder som kan redusere dette Blant annet vil vi forske på å komme fram til optimale operasjonsteam. Vi tror det kan være riktig at kirurgene «eier rommet» og at det ikke skiftes personell og utstyr fra operasjon til operasjon. Vi kan minske tiden mellom hver operasjon og øke antall per dag. Vi vil også forske på om to operasjoner kan utføres på samme stue. Dette er vanskelig i for eksempel USA, men om sykepleiere og anestesileger kan brukes mer effektivt, spares det ressurser. For det tredje tror vi at ny teknologi kan gjøre hverdagen bedre for de som jobber her.

Ikke småtterier…?

– Nei, men jeg er ikke i tvil om at vi skal greie det. IKT er viktig og skal bidra inn i alle de tre områdene. Telemedisin gjør at kompetanse kan hentes inn fra andre steder i verden. Medisinske eksperter kan i prinsippet sitte hvor som helst i verden, men allikevel delta i en komplisert operasjon. Vi vil erfare at informasjon blir skreddersydd, for eksempel mot arbeidsprosesser og behov. En type info kan gå til kirurgene, mens sykepleiere får annen informasjon. Et eksempel er informasjon i forbindelse med en operasjon som skal planlegges. Kirurgen bruker bilder som visualiseres på en dataskjerm, og lager en plan for hvordan akkurat denne type operasjon skal utføres. På operasjonsstua får han sin personlige plan opp på datamaskinen – i tillegg til stadig oppdaterte skjermbilder ettersom han opererer og ting endrer seg.

Så operasjonene foregår via en dataskjerm?

– Ja. Visualiserings- og navigasjonsteknologien som vi har utviklet selv, kombinerer sanntids ultralydbilder med bilder tatt med MR (magnetisk resonans) og avansert røntgen, noe som gir legen unikt innsyn i kroppen. Her ser han pasientens indre anatomi, samt bilder av blodårer og strukturer som ligger gjemt under det som er synlig på overflaten. Dermed kan han styre instrumentene inn i kroppen ved hjelp av bilder.

Betyr det at dere bare putter inn masse ny teknologi i operasjonsstuene, og så er alt ok?

– Nei. Det betyr at vi har noen teknologiske løsninger fra før av, men også at vi skal forske fram og industrialisere nye løsninger ut fra behov. Utprøvningene i operasjonsstuene vil også gi rom for nye spennende prosjekter for sykehuseiere, forskningsmiljø og industri. Vi har flere nasjonale kompetansesentre her i byen, et meget kompetent klinisk miljø og store muligheter med SINTEF og NTNU i nærheten.

 

– Flere store internasjonale utstyrsleverandører har vist stor interesse for prosjektet og vi er i god dialog med blant andre Sony, Olympus og Siemens om konkret forskning og utviklingssamarbeid. Til jul skal bygningene stå ferdige, og det skal være klart for operasjoner. Det skal bli spennende!

 

Av Åse Dragland