Strümke: – AI kan drepe gnisten din
Inga Strümke tror ikke kunstig intelligens tar over verden med drapsroboter. Men området trenger likevel regler. Nå får vi dem.
Inga Strümke tror ikke kunstig intelligens tar over verden med drapsroboter. Men området trenger likevel regler. Nå får vi dem.
Ungdommelig kreativitet styrkes av kunstig intelligens. Samtidig stiller studentene sunne, kritiske spørsmål til hva hjelpemiddelet gjør med utdanning og læring.
Norske politikere bør ikke sponse det pågående KI-kappløpet. Det tar for mye energi.
Når maskinene blir flinkere enn mennesker, endrer de yrker, påvirker bedrifter og transformerer samfunnet. Det er ingen tvil: Kunstig intelligens er en forstyrrende teknologi.
En av landets største suksesser innen praktisk bruk av kunstig intelligens (KI) til nå, handler om å oppdage bruddskader. Formelen som ligger bak, kan anbefales til mange bedriftsledere.
Skal kunstig intelligens (KI) få den positive effekten på samfunnet mange drømmer om og tror på, trengs langt smartere teknologi enn det som finnes i dag.
Selv med kunstig intelligens (KI) i førersetet, ville fregatten “Helge Ingstad” trolig ha kollidert. Mye gjenstår før KI kan gi oss trygge, selvgående skip.
Ferske data om folks jobbvaner gir grunn til å undersøke om kunstig intelligens (KI) kan hemme samarbeid og kunnskapsdeling i arbeidslivet.
For at regjeringens ferske milliard til kunstig intelligens skal få full effekt, må tre forutsetninger innfris.
Har du en feil med hjertet, gjelder det å få riktig hjelp kjapt. Kunstig intelligens kan bidra til nettopp det – og det kan føre til at flere liv blir reddet.
Den siste bulken i bilen din, to tragiske flyulykker og blow-outen på Deepwater Horizon-plattformen kan ha samme bakenforliggende årsak.
Faren for at samtaleroboter, eller “ChatGPT”, skaper juksemakere er til å leve med. Skolen bør la elevene prøve ut ny teknologi.
Språklig logikk med utspring i oldtidens filosofi hjelper oss nå i jakten på grønne materialer for framtida.
Industri 4.0 satte automatisering, digitalisering og robotisering i førersetet. Men noe manglet. Med Industri 5.0 skal ledertrøya tilbake til deg og meg.
Byene våre støyer. Byggearbeid, trafikk, barnehager og tog. Men hvem er det egentlig som støyer mest og minst – og hvor kommer støyen fra? Kunstig intelligens har blitt et verktøy som kan gjøre hverdagen vår litt mindre bråkete.
Du har sikkert snakket med Siri som er i Apple-produktene. Dette er et eksempel på kunstig intelligens, en teknologi som kan være til enorm nytte, men ikke uten alvorlige dilemmaer. Et av dem er at dataprogrammene reproduserer fordommer, som at svarte mennesker er mer kriminelle.
Fôr utgjør omkring 50 prosent av utgiftene ved oppdrett av laks. Men hvordan kan vi vite om laksen er sulten eller mett? Forskere har tenkt nytt for finne svar. Resultatet ble mindre svinn og forurensing – og nok mat til laksen.
Disse forskningsresultatene kan være gode nyheter for norsk byggenæring. De fleste kvikkleireskred utløses nemlig av menneskelig påvirkning.
Kolonnekjøring og stengte veier koster samfunnet og transportbedriftene enorme summer hver vinter, og fjellovergangene i nord er mest utsatt. Nå utvikler forskere et dataverktøy som bruker kunstig intelligens (AI) til å forutse dårlige kjøreforhold
Overdøvd av bråket om smitteappen, åpner ny teknologi for at folks egne data kan styrke legevitenskapen – uten at personvernet trues.
Kunstig intelligens kan øke verdiskapingen i flere deler av norsk næringsliv uten at personvern raseres eller at datamaskiner blir sjefen.
Mennesker fra vestlige og østlige kulturer velger ulikt i vanskelige situasjoner. Det gir uventede utfordringer for smarte maskiner.
Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå marine arter, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra 10-15 minutter til 2-3 sekunder.
Ny forskning viser at fisk er mer vár på omgivelsene og teknologier i merdene enn tidligere antatt. Derfor forskes det nå på hvordan roboter med vekterfunksjon kan øke fiskevelferden.