– Offshore vindkraft er et område hvor både NTNU og Norge har mye kompetanse. Japan har mye god grunnforskning, men ikke så mange forskere som har vært motivert til å knytte forskningen sin til samfunnets behov, sier Hiroshi Matsumoto som blir NTNUs mann i Japan fra første april.

Han blir NTNUs mann i Japan

Han har jobbet med forskning på en gass som blant annet finnes i sola. Nå skal Hiroshi Matsumoto jobbe med å få forskere fra Japan og Norge til å se lyset sammen. Matsumoto tror offshore vindkraft vil være viktig for Japan det neste århundret.

I store deler av yrkeskarrieren har Hiroshi Matsumoto jobbet med plasmafysikk, og den praktiske anvendelsen for å utvikle kjernefysiske fusjonsreaktorer.

Plasma er en ionisert gass som du blant annet finner i sola. Plasma gjør det mulig å produsere enorme mengder energi som vi oppfatter som sollys.

Første april begynner Matsumoto i en ny jobb som han håper også vil gi en enorm mengde energi. Han skal jobbe med NTNU og Universitetet i Bergen for å bygge forskningssamarbeid mellom Norge og Japan.

Stor nytte av partnerskap med Japan

– Jeg er veldig motivert, sier Matsumoto.

NTNUs rektor Gunnar Bovim sier at NTNU og Norge vil ha stor nytte av å bygge opp et partnerskap med Japan, delvis fordi øynasjonen også er svært interessert i marine ressurser og fornybar energi – to områder som er viktige for Norge.

– Jeg tror Matsumoto sine kvalifikasjoner og entusiasme for jobben vil hjelpe forskerne fra våre to land med å bygge et sterkt og produktivt akademisk og industrielt samarbeid som vil skape den kunnskapen verden trenger nå, sier Bovim.

En internasjonal karriere

Den 64 år gamle ingeniøren Matsumoto har en doktorgrad fra Universitetet i Tokyo, men tok mastergraden ved Universitetet i Wisconsin i USA innen ingeniørfag og fysikk.

Hans lange karriere startet i 1979 ved Japan Atomic Energy Research Institute. Den ledet blant annet til jobber i USA og Frankrike. Mye av arbeidet hans har dreid seg om plasmafysikk og kjernefysisk fusjon, men han har også ledet internasjonale forskningsprosjekter.

Han har nylig fungert som koordinator for Horisont 2020s nasjonale kontaktpunkter i Japan.

Ambassaderåd Svein Grandum arbeider for Innovasjon Norges Japan-kontor. Han sier Matsumoto har en dyp tverrkulturell forståelse av arbeidet i både Japan og Europa.

– Han har jobbet i Europa i mange år, og kjenner systemet, sier Grandum.

Matsumoto vil formelt være ansatt av Innovasjon Norge i Tokyo, som er en del av den norske ambassaden, men han vil fungere på vegne av både NTNU og Universitetet i Bergen.

Kjernekraftulykken endret alt

Kjernekraft har lenge vært viktig for Japan, som har generert så mye som 30 prosent av sin elektrisitet fra kjernekraftreaktorer. Men kjernekraftulykken ved Fukushima Daiichi i mars 2011 endret alt.

– Nå har fornybar energi en mye sterkere appell i Japan, sier Matsumoto.

Det er en av grunnene til at han er begeistret for å jobbe med NTNU. Han er overbevist om at offshore vindkraft er veien å gå for det japanske folket i dette århundret.

– Offshore vindkraft er et område hvor både NTNU og Norge har mye kompetanse. Japan har mye god grunnforskning, men ikke så mange forskere som har vært motivert til å knytte forskningen sin til samfunnets behov, sier Matsumoto. Han mener dette er en viktig forskjell mellom japanske og norske universiteter.

Norsk forskning har en tendens til å være mer praktisk og anvendt, noe som vil gagne japanske forskere, mener han.

Japanerne planlegger og planlegger

En overraskelse for endel nordmenn som kommer til Japan er hvordan forskning og næringsprosjekter utvikler seg.

– Japanere planlegger og planlegger. Deretter utfører de ting veldig raskt. Det er en av de virkelige utfordringene for nordmenn som kommer hit. Nordmenn ønsker bare å komme i gang og justere underveis. Dette er et område hvor Matsumotos hjelp blir uvurderlig, sier Grandum som har bodd i Japan i 17 år.

Et annet mål for NTNU er å øke antall utvekslinger mellom Norge og Japan.

– Vi ser et stort potensial når det gjelder forskning, sampublisering og utveksling av forskere, doktorgradsstudenter og postdoc, sier Nina Sindre, NTNUs koordinator for internasjonale forhold.

– Å bygge sterkere kontakter mellom NTNU og ulike japanske universiteter kan bidra til å øke antallet utvekslinger ved at forskere ved NTNU lærer mer om aktuelle tilbud i Japan, sier hun.