Artist impression som viser oljeplattform over gjennomskårede geologiske lag på sokkelen.
Uten fangst og lagring av CO2 (CCS) må Europa grave veldig dypt i lommeboken, om Paris-målene skal nås, skriver artikkelforfatteren. Han påpeker i tillegg at CCS kan sikre Norge fortsatte inntekter fra landets naturgassressurser. Illustrasjonfoto: Statoil

Må få på plass CO2-håndtering

Kronikk publisert 13.05.18
Publisert også i Dagens Næringsliv

  • Portrett av mann


    Leder for European Energy Research Alliance og direktør for bærekraft ved Sintef

Norges planlagte utstillingsvindu for CO2-håndtering åpner for omgjørelse av naturgass til “rent drivstoff” – hydrogen – i stor skala.

Ønsket om klimavennlig produksjon av sement, stål og gjødsel vokser i Europa. Uten CO2-håndtering (CCS) blir drømmen uoppnåelig. Da må Europa grave veldig dypt i lommeboken, om Paris-målene skal nås.

Dette er det verdt å minne om, like før Regjeringen legger frem revidert statsbudsjett. Her ventes en konkretisering av det videre arbeidet med Norges planlagte demoprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2.

Fullskalaprosjektet er startskuddet som trengs for at noe skal skje – på et felt som altså kan få stor betydning for europeisk industri.

For et år siden tok jeg over lederjobben i en europeisk allianse som favner 50 000 energiforskere fra 30 land. Det er ikke uten grunn at denne organisasjonen for lengst har valgt CCS som et av sine programområder.

Læringseffekter for andre

I Norge har staten finansiert studier for hvordan CO2 best mulig kan fanges ved Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og anlegget for gjenvinning av energi fra avfallsforbrenning på Klemetsrud i Oslo – store utslippskilder med få alternative klimatiltak.

I mine øyne ligger det alle tre steder an til læringseffekter som gjør det sannsynlig at andre vil ta kunnskapen i bruk: 

* Sementindustrien står for seks prosent av verdens menneskeskapte CO2-utslipp og kan vanskelig redusere sine utslipp uten CCS. Heidelberg som eier Norcem, er verdens nest største sementprodusent med 80 fabrikker i Europa. Denne bransjen har mange utviklings- og demoprosjekt i Europa på området. Sjansen for læringseffekter er stor her.  

* Håndtering av CO2 fra anlegg som gjenvinner energi fra avfallsforbrenning, ses på med stor interesse internasjonalt. Sektoren brenner delvis biomasse, derfor vil fangst og lagring herfra ta CO2 ut fra det naturlige kretsløpet. Da minsker beholdningen av CO2 i atmosfæren. Tiltaket ble blinket ut som sentralt under Paris-møtet.

* Fra produksjon av kunstgjødsel kan CO2 leveres nær ferdig renset. Som første steg i produksjonen lager gjødselfabrikker ammoniakk. Interessen er voksende for å bruke dette hydrogenholdige stoffet ikke bare i gjødsel men også som energibærer når langtransport av hydrogen trengs. Dette vil øke behovet for CCS i denne industrien.

Fra naturgass til bærekraftig hydrogen

Nettopp hydrogen er stikkordet for enda en grønn effekt som CCS åpner for – og som i tillegg kan sikre Norge fortsatte inntekter fra landets naturgassressurser.   

Europa trenger norsk naturgass, men ikke nødvendigvis utslippene som nå følger med. Derfor er det gryende interesse her hjemme og ute i Europa for å omgjøre naturgass til hydrogen. Vel og merke under én forutsetning: at CO2 som dannes ved omvandlingen, fanges og lagres.

Fangstkostnadene blir langt lavere enn ved rensing av eksosgass fra gasskraftverk, som vi kjenner fra Mongstad-diskusjonen. Grønn forvandling av naturgass til hydrogen er derfor en realistisk, langsiktig forretningsmodell for norsk gass. Trolig har både Nordsjøen og Norskehavet fortsatt store gassressurser vi kan øse av i flere tiår.

Balansekraft og bygningsvarme

Bærekraftig fremstilt hydrogen kan brukes til mye: produsere grønn el – “balansekraft” – når skyer og stille vær krymper sol- og vindkraftbidraget, levere grønn bygningsvarme (den engelske byen Leeds er i gang med forsøk) samt erstatte CO2-kildene kull og koks som innsatsfaktor ved fremstilling av stål.

Noen påpeker at det er uvisst om det blir lønnsomt å bruke gass- og CCS-basert hydrogen. Disse tenker kun pris, ikke volum.

De har rett i at vind- og solkraft kan brukes til å produsere hydrogen. Via den gassbaserte produksjonsruten kan hydrogen imidlertid leveres i langt større skala enn det de fornybare kildene pr. i dag vil klare. Men her handler det ikke om “enten eller”. Vi trenger begge deler!

Løfter Europa i flokk, kan CCS realiseres. Forutsetningen er at Norge bygger lagre i Nordsjøen, oppbevaringssteder som holder CO2 unna atmosfæren.

Ved å vise at dette er mulig, og etablere forretningsmodeller for CCS, kan vi korte ned veien til lavutslippssamfunnet.

At dette også styrker Norges inntektsmuligheter, skader heller ikke.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 11. mai 2018 og gjengis her med DNs tillatelse.