KORTNYTT
Disse åpnet Lerchendalkonferansen: Fra venstre Arvid Hallén (Forskningsrådet), Lise Lyngsnes Randeberg (Tekna), Gunnar Bovim (NTNU), Alexandra Bech Gjørv (SINTEF).
Foto: Andreas Buarø Photography

– Vi må gå fra festtaler til handling

– Vi må tørre å prioritere. Vi ble gode på olje på grunn av prioriteringer, ikke flaks.

–  Og vi trenger en ny plan for næringsutvikling og for industrien.

Det sa Lise Lyngsnes Randeberg fra NTNU og Tekna under åpningen på Lerchendalkonferansen 2016.

Lerchendalkonferansen er en årlig felleskonferanse for Forskningsrådet, Tekna, NTNU og SINTEF. Årets tema er «Grønn endring i praksis». Konferansen er en nasjonal møteplass for beslutningstakere, hvor poenget er å tenke ut nye kunnskapsstrategier for framtiden.

Lerchendalkonferansen har en litt annerledes form enn andre konferanser. Det som skiller den ut er en aktiv og organisert bordsamtale mellom deltakere som en viktig del av konseptet.

·         Årets program

– Teknologene må ikke drive på alene

De fire vertsinstitusjonene innledet, representert ved Alexandra Bech-Gjørv fra SINTEF, Gunnar Bovim fra NTNU, Lise Randeberg fra Tekna og Arvid Hallén fra Forskningsrådet.

På utfordringen om hva NTNU ser som sine viktigste bidrag til det grønne skiftet, trakk Gunnar Bovim fram langsiktig arbeid.

– Vi utdanner kandidater til det private næringslivet og den offentlige sektor som er mulighetsorienterte og ikke problemorienterte.  Og ja, teknologene er viktige, men de må ikke drive på alene. Vi trenger tverrfaglighet i forskningen og god samfunnsforståelse, understreket Bovim.

Bygge bro mellom akademia og næringslivet

Alexandra Bech-Gjørvs svar er at jobben i SINTEF er å bygge en bro mellom akademia og næringslivet.

– Konkrete bidrag fra SINTEF er at vi nettopp har nettopp levert inn 12 FME-søknader (Forskningsentre for miljøvennlig energi) sammen med NTNU. Søknadene har med seg over 70 bedrifter. Vi bidrar også ved at SINTEF lykkes i Europa med å få til forskningsprosjekter. Men Norge er ikke er god til å få til nok høyrisiko forskning, såkalt Blue Sky-forskning, sa Bech-Gjørv.