Stor satsing for å øke brannsikkerhet til sjøs

Brannsikkerheten på ferger må bli bedre. NTNU Samfunnsforskning og NTNUs Institutt for Design deltar i det nylig sjøsatte båtbrannprosjektet LASH FIRE, et internasjonalt samarbeid om brannsikkerhet til sjøs.

Bakgrunnen for den store satsningen er at ferger har vært utsatt for mange branner i de siste årene.

I Norge husker vi kanskje særlig hurtigrutebrannen i 2011, da to liv gikk tapt om bord i MS Nordlys. Det vekker internasjonal bekymring at denne skipstypen ser ut til å ha for dårlige systemer for å hindre og håndtere brann. 

Dagens alarmpaneler er ofte analoge og nokså statiske. NTNU-forskerne skal undersøke om digitale og mer dynamiske løsninger kan og gjøre det lettere å få overblikk over situasjonen om en brann skulle oppstå. Foto: Thomas Porathe VIS MER

EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020 har bevilget 12 millioner euro, som over fire år skal finansiere båtbrannprosjektet LASH FIRE (Legislative Assessment for Safety Hazards of Fire and Innovations in Ro-Ro ship Environment).

27 europeiske forsknings- og industripartnere skal samarbeide om å tilpasse og ta i bruk ny teknologi, ny design og nye arbeidsprosesser, og det skal skje på en måte som gjør at de nye løsningene bidrar i retning av en mer bærekraftig maritim transportsektor.

Forbedre alarmpaneler

Prosjektet er inndelt i 11 forskningsområder, eller såkalte arbeidspakker, og NTNU Samfunnsforskning er involvert i to av disse. Forsker Torgeir Kolstø Haavik leder arbeidspakken som ser på skipets iboende sikkerhetssystemer.

– En av de sentrale oppgavene blir å utvikle et brukerorientert design av alarmpaneler. Målet er at alarmpanelene, med alle sine skjermer og varsellamper, utformes slik at det er lettere å få oversikt og lettere å oppfatte hva alarmen faktisk varsler om, forklarer han.

God og effektiv koordinering av slukkearbeidet er viktig når en brann oppstår. Da det begynte å brenne i maskinrommet på Hurtigruta MS Nordlys i 2011, mistet to besetningsmedlemmer livet.

Havarikommisjonens undersøkelser viste at sprinkleranlegget ikke ble utløst og at kapteinen ikke aktiverte CO2-anlegget for brannslukking, fordi han manglet oversikt over hvor alle besetningsmedlemmene befant seg. Dette eksemplet viser behovet for rask og god oversikt.

Bedre koordinering og mer trening

Forsker Torgeir Kolstø Haavik leder arbeidet som ser på skipets iboende sikkerhetssystemer. Foto: NTNU Samfunnsforskning VIS MER

– Vi skal, i samarbeid med Institutt for design ved NTNU og professor Thomas Porathe, designe og utarbeide en prototype for det som i prosjektet kalles et «Fire resource management centre». Dette vil være et teknologisk, fysisk og organisatorisk oppsett på broen hvorfra arbeidet med brannslukking kan koordineres på en effektiv måte, sier Torgeir Kolstø Haavik.

En annen svakhet som ble fatal på MS Nordlys, var mangelfull trening av besetningen. Rutiner, trening og arbeidsprosesser i forbindelse med å aktivere brannslukkesystemer, vil være et viktig forsknings- og utviklingsområde i LASH FIRE. Det er menneskelig å nøle med å aktivere et anlegg som vil ødelegge lasten eller som i verste fall kan kvele kolleger.

– Undersøkelser viser at det ganske ofte tar for lang tid fra brannen blir oppdaget til slukking er aktivert. Vi må finne ut hvordan det er mulig å få redusert responstid uten at liv og store materielle verdier settes i fare, sier Kolstø Haavik.

 Prosjektets mål

LASH FIRE griper problemene an fra flere sider for å utvikle og demonstrere nye prosedyrer og tekniske løsninger. Prosjektet har definert følgende målsetninger:

• Høyere effektivitet i manuelle operasjoner i alle faser av en brann.
• Mer forståelige og effektive støttesystemer for kritiske operasjoner ved brann. Dette skal redusere faren for menneskelig feil og øke tempoet på tidskritiske oppgaver.
• Fjerne eller redusere de mest sannsynlige kildene for antenning og brennbart materiale.
• Utvikle robuste tekniske løsninger som kjapt og pålitelig kan oppdage, lokalisere og bekrefte brann om bord.
• Det må være mulig med rask slukking, uavhengig av type eller størrelse på roroskipet og besetningen.
• Redusere svakheter som gjør at røyk, varme og brann sprer seg.

Forskningsprosjektet koordineres av det svenske, statseide forskningsinstituttet RISE.