Denne roboten trener seg opp i en virtuell verden – det har gitt den helt spesielle egenskaper
Nå klarer roboten å gripe objekter som ingen andre roboter har klart å gripe før. – En skikkelig “Matrix-robot”, sier forsker Ekrem Misimi.
Nå klarer roboten å gripe objekter som ingen andre roboter har klart å gripe før. – En skikkelig “Matrix-robot”, sier forsker Ekrem Misimi.
Tauverk og redskaper som brukes i fiskeri og oppdrett er en stor kilde til mikroplast i havet og forsøpling av kystlinjen. Et tverrfaglig og internasjonalt forskerteam har en plan som må gjøres for å redusere forurensingen.
Havgående skip blir ikke utslippsfrie over natta. En klok start vil være å seile fornybart når det går an, og ikke-fornybart på andre turer, slik et unikt norsk supplyskip snart blir i stand til.
Fiskevelferd: Ved hjelp av et digitalt øye og kunstig intelligens har forskere funnet en måte å overvåke laksens pust på. Det kan avsløre om fisken er stresset eller glad.
Hils på roboten «Bifrost». Ved hjelp av KI har den fått taktile evner som gjør det mulig å forme myke objekter på bestilling. Det er verdensrekord.
Vi kaster store mengder mat. Om du visste næringsinnholdet i denne søpla, ville du endret adferd da?
Ute av syne, ute av sinn? Langt i fra. Tiss, bæsj og dopapir er det eneste som skal i do. Alt annet påvirker livet i havet.
Forskere har sett på faren for å overføre prionsykdommer om man mater laks med børstemark fôret med fiskeslam. Et kjent eksempel på en prionsykdom er kugalskap.
Alle blir sjøsyke, men det finnes knep for å unngå elendigheten, sier forsker Toralf Sundin Hamstad i SINTEF.
Mannskapsmangel i Ferge-Norge gir mange innstilte avganger. Kontrollrom på land og ny sikkerhetsteknologi er noe av det som kan åpne for seiling med lavere bemanning.
Etter tre år med venting skjedde det: Forskere fikk den røde sjøpølsa, som regnes for å være verdens dyreste sjømat, til å gyte i laboratoriet.
Akkurat slik Stavanger i sin tid tok grep og ble “oljehovedstaden”, har Trøndelag nå en gyllen sjanse til å skape et industrielt tareeventyr.
Hvordan vil et måltid bestående av havsalat, tare, snegler, tanglopper og sjøpølse se ut? Og kan slike råvarer friste Michelin-kokker fra Belgia og Nederland? Det kan se sånn ut.
Mer enn 1 000 000 tonn restråstoff fra fiskerinæringen kan redde mat- og kosmetikkbransjen fra råvaremangel og skape nye arbeidsplasser. Stikkord: omega 3-rike marine oljer, kollagen og gelatin.
Internasjonal skipsfart har kurs mot netto null klimautslipp i i 2050. Et nytt dataverktøy kan hjelpe redere som jakter grønne løsninger.
Å spise mer tang og tare kan være en løsning som både er sunn og bra for planeten vår. Men hvordan kan vi få til det?
Norge er i verdenstoppen på bruk av robotikk i oppdrettsnæringa. Hvordan påvirker det tekniske utstyret fisken? Overraskende mye, sier kybernetiker Eleni Kelasidi.
Alenefiskeren som falt over bord sist fredag, døde. Han ble yrkesfisker nummer 156 i rekken siden årtusenskiftet i 2000. – Dette understreker budskapet i rapporten vi nylig publiserte, sier sikkerhetsforsker i SINTEF.
Det tror i alle fall forskere. I dypet mellom 200 og 1000 meter lever arter som kan være svært verdifulle. Men det er skjær også i dyp sjø: Fangsten forvandles raskt fra gull til gugge.
I dag er det nemlig ikke lov å mate dyr med fôr som kommer fra egen “verdikjede”. Men loven er ikke basert på vitenskap.
Forskning viser at brosme har stort potensiale som middagsfisk på norske matbord. Men skal du kjøpe den i dag, må du lete.
Fisken i havet spiser arter lenger ned i næringskjeden. Kan de samme artene danne grunnlag for en ny fôrindustri for fiskeoppdrett?
De bekymrer seg ikke uten grunn, de 1283 havbruksansatte som har svart på en fersk HMS-undersøkelse. 62 prosent av dem har opplevd nestenulykker på jobb de siste to åra. Likevel er det en annen fare de uroer seg mer for.
For lite oksygen i vannet er til plage for fisken. Et system som kan vise oksygennivå på oppdrettsanlegg, gjør at det kan bli lettere å tilføre den livsviktige gassen når vannet blir oksygenfattig.