Kan helt utslippsfrie togturer bli en realitet?
De siste årene har nullutslippsalternativer som batteritog og hydrogentog inntatt markedet, men kan de erstatte dieseltog? Vi evaluerte 14 jernbaneruter for å finne svaret.
De siste årene har nullutslippsalternativer som batteritog og hydrogentog inntatt markedet, men kan de erstatte dieseltog? Vi evaluerte 14 jernbaneruter for å finne svaret.
En ny ørepropp kan fungere som både hørselsvern, musikk-avspiller og mikrofon – samtidig! Sentralt i teknologien står en MEMS-brikke som SINTEF har utviklet sammen med Minuendo AS.
Er du bitt av løpebasillen? Da har du kanskje lurt på akkurat dette spørsmålet. Her får du svar.
Arbeidsplasser som legger til rette for god integrering av arbeidsliv og privatliv, får ansatte som trives og presterer bedre, ifølge forskning.
En kunstig «nese» fra Norge beskytter astronautene mot giftige gasser. Nå skal den til månen. Kanskje helt til Mars.
Unge som har en vanskelig oppvekst og sliter kan ha stor nytte av å mekke og skru, viser forskning. For noen blir det et vendepunkt i livet.
Når teknologioptimistene er de eneste som tester KI, blir ikke resultatene gode nok. Her gjorde Tesla en stor feil, som helsevesenet nå kan lære av.
Mens jordbærbonden sover, kjører en robot rundt og skanner alle bærene. Neste morgen forteller roboten hvor søte jordbærene er – og når det er lurt å plukke dem.
Datasentre bruker mye kraft, så vi må sikre gjenbruk av overskuddsvarmen. Det frigir mye strøm til annen bruk.
Norske jenter trives i stor grad på skolen, mens guttene har en markant dårligere opplevelse av skolemiljøet. Et av problemene er at guttene opplever skolen som urettferdig.
De er tunge, stive og først og fremst laget for å beskytte. Mange opplever den rett og slett som en plage. Men nå skal forskning bidra til mer ergonomiske vernesko, samtidig som klimaavtrykket skal ned.
En ny rapport fra SINTEF avdekker at barn og unge som er i kontakt med barnevernet har flere polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern enn andre barn. Men både de og foreldrene mener hjelpen de får er mangelfull.
Norske politikere bør ikke sponse det pågående KI-kappløpet. Det tar for mye energi.
Kvinners helse og kropp har lenge vært et nedprioritert forskningsområde. Men en helt spesiell teknologi kan blant annet gi oss ny behandling av
kvinnesykdommen endometriose.
Halvparten av de som jobber med tannhelse synes det er vanskelig å motivere barn og unge til å passe på tennene sine, ifølge ny undersøkelse. Det kan gå utover helsa til pasientene senere i livet
Skal Norge lykkes med å skape verdier for milliarder med kunstig intelligens, må vi satse mer på teknologien og maskinene som skal gjøre jobben.
En av landets største suksesser innen praktisk bruk av kunstig intelligens (KI) til nå, handler om å oppdage bruddskader. Formelen som ligger bak, kan anbefales til mange bedriftsledere.
Kampbelastningen i internasjonal fotball er blitt så høy at den utgjør en helsefare for spillerne. Dermed er også selve produktet truet.
Skal kunstig intelligens (KI) få den positive effekten på samfunnet mange drømmer om og tror på, trengs langt smartere teknologi enn det som finnes i dag.
Det er ikke nok å sikte bistanden inn mot de fattigste. Vi må også bekjempe diskriminering og ulikhet innen og mellom land.
Selv med kunstig intelligens (KI) i førersetet, ville fregatten “Helge Ingstad” trolig ha kollidert. Mye gjenstår før KI kan gi oss trygge, selvgående skip.
Vi sier ofte «kunsten å lede». Begrepet «the art of» brukes på arbeid som krever kunnskap som ikke kan skrives ned eller artikuleres. Lederne vet mer om ledelse enn de kan forklare: Ledelse er det som kalles taus kunnskap.
Alle trenger å puste – også celler i in vitro mikrofysiologiske systemer. Nå har vi gjort lovende funn med et materiale som forbedrer kvaliteten på eksperimentene.
Ferske data om folks jobbvaner gir grunn til å undersøke om kunstig intelligens (KI) kan hemme samarbeid og kunnskapsdeling i arbeidslivet.