Derfor fortjener kloden et norsk ja til CO2-håndtering
Regjeringen i lille Norge har nå tidenes sjanse til å hjelpe verden i gang med utslippsfri produksjon av sement og stål, avfallsenergi og nullutslippsbrenselet hydrogen.
Nylig ble det kjent at boringen av en CO2-brønn på norsk sokkel har gitt lovende resultater. Dermed er en viktig brikke på plass for Norges lenge forberedte fullskala demo-prosjekt for CCS – fangst og retur av CO2. Vi håper dette styrker prosjektets sjanser for å få grønt lys når neste års statsbudsjett skal utformes – et arbeid som gires opp når regjeringen i disse dager møtes til budsjettkonferanse.
Trolig har få andre saker på regjeringens bord like stor betydning for fremtidens klima som det Norges CCS-prosjekt kan få.
Bakteppet er Paris-avtalen. Skal verden nå avtalens mål om å begrense temperaturstigningen ned mot 1,5 grader, må vi ha netto nullutslipp av menneskeskapte klimagasser i 2050. Til det trengs mye fornybar energi pluss elektrifisering. Men langt fra alle sektorer kan gjøres elektriske.
Sier regjeringen ja til fullskalaprosjektet, kan Norge umiddelbart hjelpe to store sektorer som har få andre veier til nullutslipp enn CO2-håndtering. Nærmere bestemt: sementproduksjon og energigjenvinning fra avfallsforbrenning.
Drar CO2 ut av kretsløpet
Fullskalaprosjektet kan nemlig krympe klimaeffekten av restavfallet som hver og en av oss kaster i dunken under kjøkkenbenken. For i forprosjektdelen deltar Fortums anlegg for energigjenvinning fra avfallsforbrenning på Klemetsrud i Oslo. Og håndtering av CO2 fra nettopp slike anlegg, ses på med stor interesse internasjonalt.
Bio-CCS er å ta ut CO2 fra klimanøytrale energiprosesser, og lagre den under jorda. Da fjerner man i prakis denne CO2-en fra atmosfæren. Derfor kalles metoden karbonnegativ teknologi. Illustrasjon: Doghouse.no
Sektoren brenner delvis biomasse. Brukt her, vil CCS derfor dra CO2 ut av naturens kretsløp. Da minsker beholdningen av CO2 i atmosfæren. Slike tiltak – som kalles klimapositive løsninger – vil ifølge FN’s klimapanel være nødvendige for å holde den globale oppvarmingen i sjakk.
Fra grå til grønn sement
Fullskalaprosjektet er også resepten som trengs for å gjøre dagens grå sement grønn. Tilvirkning av sement som blir til betong rundt om i verden, skaper åtte prosent av menneskehetens utslipp av CO2 (men kun tre prosent av Norges utslipp).
Dagens sementproduksjon på fire milliarder tonn årlig, forventes å øke til fem milliarder tonn innen 2050. For betong er byggematerialet som skal brukes til å heve levestandarden i fattige land, og til å bygge byer og infrastruktur for en voksende befolkning.
Samtidig må CO2-utslippet krympes også fra sementproduksjon. Mange tiltak kan brukes til det. Men CCS trengs på toppen av disse grepene for å få utslippet ned mot null.
Produksjon av sement, som verden er avhengig av, står for ca. 8 % av CO2-utslippene. CO2-retur kan gjøre sementen grønn. Foto: Shutterstock
Norcem med sin sementfabrikk på Brevik, er med i forprosjektdelen av fullskalaprosjektet. Tyske Heidelberg som eier Norcem, er verdens nest største sementprodusent. Sjansen for at et norsk fullskalaprosjekt skal gi internasjonale læringseffekter i sementindustrien, er derfor stor.
Små porer gir mye plass
Det norske fullskalaprosjektet passer godt til EUs forslag om «A European Green Deal», tiltakspakken som skal skape verdens første klimanøytrale kontinent. Her fremheves behovet for permanente lager for returnert CO2. Dette er grunnen til at nettopp Norge bør dra i gang CCS.
De ørsmå porene i dype bergarter på sokkelen kan nemlig lagre mye CO2. Norge har mer enn halvparten av den beregnede lagerplassen i Europa. Vi har returnert karbon i form av CO2 til sokkelen siden 1996 via Sleipner-plattformen og deretter fra Snøhvitfeltet. Det har gitt oss unik kompetanse på CO2-retur.
Til slik retur kan CO2 fra andre deler av Europa fraktes med skip til sentrale lagre på vår sokkel. Fleksibel infrastruktur som mange deler på, gir besparende stordrift. I tillegg er det slik at motstand mot CO2-lagre til lands har veltet lagringsprosjekter på Kontinentet. Lager til havs vil minske motstanden betydelig.
Spleiselag må til
CCS vil koste mer enn det har kostet å forurense til nå. Men dette vil endre seg. For etter hvert kommer kostnads- og reguleringsmekanismer som vil gjøre det vanskelig å slippe ut CO2. Uten slike vil vi ikke klare å nå Paris-avtalens mål.
CCS blir helt nødvendig om vi skal ha en bærekraftig industri. Det spesielle med CCS er at dette er et tiltak som utelukkende tas i bruk for å redde klimaet. Gevinstene vil komme hele samfunnet og kloden til gode. Derfor må CCS-satsingen være et spleiselag mellom privat og offentlig kapital i oppstartsperioden.
Link: Les mer om forskningssenteret FME NCCS som blant annet forsker for å kutte kostnadene ifm CO2-retur.
CCS har hatt en kronglete vei i Europa. Nå er klimakrisen akutt. Derfor må vi vise lederskap ved å demonstrere at vi kan realisere CCS. Nøler vi, kan vi ha forspilt tidenes sjanse til å forme energi- og klimafremtiden til Norge og Europa.
Utslippsfri fossil energi
«Ja» til fullskalaprosjektet kan også sikre verden rask tilgang til svære mengder av den utslippsfrie bestanddelen i olje og gass: energirikt hydrogen.
For nettopp CCS gjør det mulig å forhindre at den andre hovedbestanddelen i petroleum – karbon – slippes ut som CO2, slik tilfellet er i dag når hydrogen hentes ut av fossilt brensel.
Hydrogen er drivstoff/brensel som kan brukes til mye, fra utslippsfri tungtransport til grønn fyring – med vann som eneste «eksos». Fullskalaprosjektet kan bli en gasspedal for bruk av hydrogen og gi kloden mye grønn energi mens verden bygger opp fornybarsektoren.
I tillegg kan prosjektet skape arbeidsplasser og aktivitet i norsk næringsliv. For skal sokkelen gi oss rent hydrogen, trengs arbeidskraft til olje- og gassutvinning, CO2-håndtering, hydrogenproduksjon og til å gi disse aktivitetene grønn strøm, eksempelvis fra havvind.
Også stål kan bli grønnere av et norsk CCS-prosjekt. Både fordi CCS kan brukes direkte i stålverk, som i sementfabrikker, og fordi nettopp hydrogen kan erstatte kull og koks i stålprosessen og gi bransjen nullutslipp på den måten.
Tidenes sjanse
Investeringer og driftskostnader i fullskalaprosjektet utgjør mindre enn ti prosent av inntekten fra ett års gasseksport. Det skal ikke stikkes under en stol at slike beløp kan betale mange sykehjemsplasser. Men prosjektet er likevel trolig en av de beste investeringene Norge kan gjøre for å skape grønne arbeidsplasser hjemme og samtidig bidra til at Paris-avtalen innfris.
Blogg av Johan Hustad, direktør NTNU Energi og Nils Røkke, Direktør bærekraft, SINTEF.
