EU-støtte til seks prosjekter
200 millioner kroner fra EU går til fagmiljøet ved Colourlab i Gjøvik.

200 millioner kroner fra EU går til fagmiljøet ved Colourlab i Gjøvik.
Kunstig intelligens styres av teknologigiganter i USA og Kina. Men Europa kan velge å gå en smartere og mer demokratisk vei, mener professor.
En ny og KI-basert lydmåler kan skille mellom gravemaskiner og måkeskrik. Slikt er det vanskelig å få kunstig intelligens til å forstå.
Vibrasjoner i bakken finnes overalt. De oppstår når biler passerer, når maskiner er i drift eller når jordskorpen beveger seg. For de fleste av oss er dette usynlige krefter. For forskere representerer de imidlertid noe langt mer spennende: en ubrukt kilde til ren energi.
Kvanteteknologi gir oss tidenes sjanse til å skape nytt næringsliv. «Lær av EU» er det korte svaret på hvordan vi bør gripe den.
Kvantedatamaskiner har foreløpig ikke tatt helt av, men i framtida blir nok de superraske datamaskinene mer vanlige. Forskere ved NTNU bringer framtida et lite steg nærmere.
Selvkjørende biler trenger å vite nøyaktig hvor i gata de befinner seg. En ny oppfinnelse kan revolusjonere utviklingen av førerløse kjøretøy. Og gi oss mer nøyaktig GPS på mobiltelefonen og treningsklokka.
Kjøling av datamaskiner spiser av verdens energiforbruk. Med bruk av væske i stedet for luft kan vi spare store mengder energi og samtidig produsere varme.
Et manipulert videomøte lurte en ansatt i Hong Kong til å utbetale 250 millioner kroner fra en firmakonto. Et effektivt, men lite kjent mottiltak kunne ha reddet ham.
Inga Strümke debuterer snart med en helt ny sjanger, en forestilling som kombinerer vitenskap og teater, og vil utfordre våre tanker om kunstig intelligens.
Kvanteteknologi gjør det mulig å løse langt mer komplekse beregningsutfordringer enn vanlige datamaskiner, blant annet innenfor områder som materialutvikling, medisin og optimering.
Det er blant dagens hackerspirer vi finner morgendagens cybersikkerhetstalenter.
Kunstig intelligens gjør det lettere å lage og spre villedende informasjon på nettet. Løsningen? Mer kunstig intelligens.
Når teknologioptimistene er de eneste som tester KI, blir ikke resultatene gode nok. Her gjorde Tesla en stor feil, som helsevesenet nå kan lære av.
Datasentre bruker mye kraft, så vi må sikre gjenbruk av overskuddsvarmen. Det frigir mye strøm til annen bruk.
Norske politikere bør ikke sponse det pågående KI-kappløpet. Det tar for mye energi.
Kan måten snøen glitrer på gi oss bedre skredvarsler og tryggere selvkjørende biler?
Skal Norge lykkes med å skape verdier for milliarder med kunstig intelligens, må vi satse mer på teknologien og maskinene som skal gjøre jobben.
Norge har en av de høyeste forekomstene av tarmkreft i Europa, og i år rulles det nasjonale screeningprogrammet ut for fullt. Men hvor blir det av pillekameraene?
Skal kunstig intelligens (KI) få den positive effekten på samfunnet mange drømmer om og tror på, trengs langt smartere teknologi enn det som finnes i dag.
Selv med kunstig intelligens (KI) i førersetet, ville fregatten “Helge Ingstad” trolig ha kollidert. Mye gjenstår før KI kan gi oss trygge, selvgående skip.
Ferske data om folks jobbvaner gir grunn til å undersøke om kunstig intelligens (KI) kan hemme samarbeid og kunnskapsdeling i arbeidslivet.
For at regjeringens ferske milliard til kunstig intelligens skal få full effekt, må tre forutsetninger innfris.
Har du en feil med hjertet, gjelder det å få riktig hjelp kjapt. Kunstig intelligens kan bidra til nettopp det – og det kan føre til at flere liv blir reddet.