Slik kan vi styrke cybersikkerheten på sokkelen
Sikkerhetssystemer mot ulykker offshore møter målbare krav, deriblant til reaksjonstid. Krav til cybersikkerheten bør utformes likedan.

Sikkerhetssystemer mot ulykker offshore møter målbare krav, deriblant til reaksjonstid. Krav til cybersikkerheten bør utformes likedan.
Når ny teknologi mislykkes, skyldes det ikke alltid at den ikke fungerer som den skal. Noen ganger vil vi rett og slett bare ikke bruke den. Det bør man kunne forutse, mener forsker.
Det sikkerhetspolitiske landskapet har endret seg. Risikoen øker fordi vi er så avhengige av store amerikanske teknologiselskaper.
Vibrasjoner i bakken finnes overalt. De oppstår når biler passerer, når maskiner er i drift eller når jordskorpen beveger seg. For de fleste av oss er dette usynlige krefter. For forskere representerer de imidlertid noe langt mer spennende: en ubrukt kilde til ren energi.
Ville det ikke vært supert om du bare kunne ta et bilde av deg selv med mobilen, og fikk laget klærne du ønsket – i akkurat riktig størrelse og passform? Løsningen er på vei.
Kunnskapsnivået om cybertrusler i transportsektoren er lavt, både i akademia og i samfunnet for øvrig, mener SINTEF-forsker. Når norske busser kan hackes fra Kina, går det ut over tilliten vi har til teknologien rundt oss.
Kvantedatamaskiner har foreløpig ikke tatt helt av, men i framtida blir nok de superraske datamaskinene mer vanlige. Forskere ved NTNU bringer framtida et lite steg nærmere.
Store språkmodeller som ChatGPT er nyttige til mye. Men foreløpig er de ikke flinke nok til å etterligne måten mennesker snakker på.
I fremtiden blir kunstig intelligens små, spesialiserte modeller.
Norske etater oppmuntres til å bruke de amerikanske tek-gigantenes skytjenester, fremfor egne datasentre og skytjenester. Her er et forslag som vil øke selvstendigheten og dermed beredskapen vår.
Det finnes en uendelig mengde data på internett, som kan brukes til å trene KI-modellene bak ChatGPT. For industriens prosesser er virkeligheten mer utfordrende.
Digitale teknologier gir industrien mange muligheter, men hvordan lykkes med dette i praksis? I den nye boka «Digitalization and Sustainable Manufacturing – Twin Transition in Norway» belyser forskere hvorfor og hvordan.
En ny ørepropp kan fungere som både hørselsvern, musikk-avspiller og mikrofon – samtidig! Sentralt i teknologien står en MEMS-brikke som SINTEF har utviklet sammen med Minuendo AS.
Inga Strümke tror ikke kunstig intelligens tar over verden med drapsroboter. Men området trenger likevel regler. Nå får vi dem.
Mannskapsmangel i Ferge-Norge gir mange innstilte avganger. Kontrollrom på land og ny sikkerhetsteknologi er noe av det som kan åpne for seiling med lavere bemanning.
Når teknologioptimistene er de eneste som tester KI, blir ikke resultatene gode nok. Her gjorde Tesla en stor feil, som helsevesenet nå kan lære av.
Ungdommelig kreativitet styrkes av kunstig intelligens. Samtidig stiller studentene sunne, kritiske spørsmål til hva hjelpemiddelet gjør med utdanning og læring.
Også lukter kan forsvinne for alltid. Men ved hjelp av kunstig intelligens kan vi kanskje få tapte lukter tilbake.
Mens jordbærbonden sover, kjører en robot rundt og skanner alle bærene. Neste morgen forteller roboten hvor søte jordbærene er – og når det er lurt å plukke dem.
Datasentre bruker mye kraft, så vi må sikre gjenbruk av overskuddsvarmen. Det frigir mye strøm til annen bruk.
Det startet med en studentoppgave og nå lager oppstartsbedriften Fornix VR-programmer til sykehus, helsetjenester, skoler og studentsamskipnader som tar i bruk virtuell virkelighet for å bedre den psykiske helsen til folk.
Norske politikere bør ikke sponse det pågående KI-kappløpet. Det tar for mye energi.
Skal Norge lykkes med å skape verdier for milliarder med kunstig intelligens, må vi satse mer på teknologien og maskinene som skal gjøre jobben.
En av landets største suksesser innen praktisk bruk av kunstig intelligens (KI) til nå, handler om å oppdage bruddskader. Formelen som ligger bak, kan anbefales til mange bedriftsledere.