Ny skilttype basert på LED-lys over Tromsøbrua. Godt synlig i mørket. Tromsøbrua_Foto Lars Åke Andersen Troms fylkeskommune
Et lysende symbol på bakken kan vise seg å være akkurat den lille påminnelsen som trengs for å forebygge farlige møter mellom syklister og fotgjengere. Foto: Lars Åke Andersen/Troms fylkeskommune

Ny skilttype hadde supereffekt

Turister som beveger seg i ukjente omgivelser, mennesker som følger kart på mobilen og distraherte trafikanter generelt, kan lett overse vanlige trafikkskilt. Men effekten av en ny type skilt overrasket forskere.

Tromsøbrua har en egen gangvei på den ene siden og en separat sykkelvei på den andre. Hensikten er å redusere konflikter mellom gående, syklister og brukere av elsparkesykler. Likevel velger mange fotgjengere feil side av brua. De kan få store konsekvenser om uhellet er ute.

For Troms fylkeskommune reiste dette et interessant spørsmål: Kan skilt projisert direkte på bakken bidra til bedre trafikksikkerhet?

Testet på over 28 000 trafikanter

For å finne svaret, fikk fylkeskommunen SINTEF til å gjennomføre en studie på brua våren 2026.

Forsker Claudia Moscoso i SINTEF.

– Vi kombinerte kameraobservasjoner med en spørreundersøkelse blant trafikanter. Totalt ble over 56 000 registreringer samlet inn, før datasettet ble kvalitetssikret og redusert til 28 432 relevante passeringer i retning Tromsø sentrum, forteller SINTEF-forsker Claudia Moscoso.

Flere ulike skiltvarianter ble testet. Det første scenarioet fungerte som referanse, og besto kun av dagens skilting. De tre andre variantene inkluderte LED-projeksjoner på bakken med ulike kombinasjoner av symboler og tekst.

Ett av alternativene brukte velkjente blå symboler for gående og syklister, mens de andre inkluderte blant annet teksten «Walk here» og et forbudsskilt mot gående.

Halvparten av fotgjengerne gikk feil

– Et av de mest oppsiktsvekkende funnene var hvor stort problemet faktisk er, sier Moscoso.

Studien viste nemlig at 50,1 prosent av alle registrerte fotgjengere gikk i sykkelveien. Samtidig var det bare 1,5 prosent av syklistene som syklet i gangveien. Det er altså først og fremst fotgjengerne som gjør feil.

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene var hvor stort problemet faktisk er.

– Vi fant også at problemet er større i helgene. Da er sannsynligheten for å velge riktig side av brua rundt 40 prosent lavere enn på vanlige hverdager, forteller Moscoso.

LED-skiltene utgjorde en forskjell

Alle de tre LED-løsningene forbedret trafikantenes valg sammenlignet med dagens skilting alene. Men én løsning skilte seg tydelig ut.

Scenarioet som brukte blå projiserte symboler for både fotgjengere og syklister, ga den sterkeste effekten. Analysene viser at trafikantene hadde hele 210 prosent høyere sannsynlighet for å velge riktig vei enn med dagens fysiske skilting.

Andelen som faktisk valgte riktig økte fra 61,5 prosent i referansescenarioet til 83,4 prosent med den beste LED-løsningen.

Ikke et alternativ alene

Funnene peker på et tydelig bruksområde for teknologien. Selv om LED-skiltene fungerer godt, er rollen deres først og fremst å støtte opp under eksisterende trafikkregulering.

– Dette gir et viktig premiss for videre bruk: LED-projeksjon bør ikke forstås som et alternativ til offisielle trafikkskilt, men som et virkemiddel for å forstå eksisterende skilting, sier seniorrådgiver Solveig Sandnes i Troms fylkeskommune.

Hvorfor virker disse skiltene?

Forklaringen ser ut til å være at LED-skiltene fanger oppmerksomheten akkurat der beslutningen tas.

– Mens tradisjonelle trafikkskilt står på stolper ved siden av traseen, projiseres LED-skiltene rett på bakken foran trafikanten. Dermed møter man informasjonen i det øyeblikket man må velge mellom gang- og sykkelvei, sier Moscoso.

I tillegg viste spørreundersøkelsen at trafikanter foretrekker symboler de kjenner fra før. Skilt som lignet etablerte trafikkskilt, ble vurdert som både mer synlige og lettere å forstå enn løsninger basert på tekst eller forbudssymboler.

Best når det er litt mørkt

Siden skiltene blir projisert på bakken, blir de ikke dekket av store mengder av snø som tradisjonelle skilt kan bli. Det finnes likevel begrensninger. Folk opplevde skiltene som mest synlige i skumringen. Sterkt dagslys gjorde projeksjonene vanskeligere å se. Yngre trafikanter rapporterte også om bedre synlighet enn eldre.

Selv om nær 70 prosent oppga at de lett forsto betydningen av skiltene, viser resultatene at utforming og kontrast fortsatt er avgjørende for effekten.

Kan teknologien tas i bruk flere steder?

Forskerne mener resultatene er lovende, men peker samtidig på et viktig spørsmål: Hvordan skal denne typen «horisontale trafikkskilt» reguleres?

– Dagens regelverk er laget for vertikale trafikkskilt langs vegen. Dersom horisontale (projiserte) skilt skal brukes, kan det bli nødvendig å avklare hvordan de skal standardiseres og hvilken juridisk status de skal ha, understreker Moscoso.

Et lite tiltak med stor effekt

Selv om teknologien ikke løser alt alene, viser resultatene at velkjente symboler på bakken kan gjøre det enklere å orientere seg og bidra til økt trafikksikkerhet.

– For en by som stadig får flere besøkende, kan et lysende symbol på bakken vise seg å være akkurat den lille påminnelsen som trengs for å få folk til å velge riktig vei, sier Moscoso.

Referanse:

Claudia Moscoso, Shubham Jain & Trond Foss: LED-lys projiserte trafikkskilt og deres effekt på fotgjengernes adferd