Havvind: Her løftes tusenvis av tonn – helt uten kran
Understellene til bunnfaste havvindturbiner veier tusenvis av tonn. Skal du installere de til havs finnes det bare rundt fem fartøyer i hele verden som kan løfte så tungt. Nå testes et helt nytt alternativ.
Skal understellet til havturbinen stå på 60 meters dyp, veier det opp mot 2500 tonn. Nå har forskere utviklet en alternativ løsning til kjempekranen som i dag gjør jobben:
Se for deg en uvanlig bred lekter som bukter seg frem mellom bølgene. Når den stopper, heises to tunge understell til havvindsturbiner opp i stående posisjon klare til å skli ned i havet. Den helt nye metoden er nå testet og kan bli en del av fremtiden for norsk havvind.
Med erfaringer fra olje- og gassindustrien i bakhånd var Aker Solutions, den belgiske entreprenøren Sarens og det maritime konsernet BOA nylig i Havbassenget hos SINTEF Ocean i Trondheim. Der brukte de modeller for å teste om det er mulig å bruke en ekstra bred lekter til å frakte flere understell samtidig på lekteren. Resultatene er lovende.
Mateusz Graczyk er engineeringdirektør i BOA. Han fulgte testene fra bassengkanten med stor interesse.
– Testene gjør at vi bedre forstår den usedvanlig brede lekterens oppførsel i bølger under marine operasjoner og transport, sier Graczyk.
Det ble testet med både ett og to understell på lekteren. Foto: SINTEF
Som en av verdens bredeste lekere er den 166 meter lang og over 73 meter bred. I tillegg kan den senkes til over 30 meters dybde så dekket blir liggende 22,5 meter under vann.
– Ved å benytte nedsenkbare lektere til marine operasjoner kan vi ofte unngå å bruke de store og kostbare kranfartøyene. Lasten kan enten flytes av helt uten kranfartøy eller løftes av ved bruk av mindre, rimeligere og mer tilgjengelige fartøy, forteller Graczyk.
Vellykket første steg
I første runde har de gjennom prosjektet WindRise, testet om det er mulig å frakte to understell på lekteren samtidig. Og få de opp i stående posisjon når de er fremme ved målet.
– Vi er veldig fornøyde med de testene vi har gjort så langt. De stemmer godt med de numeriske analysene vi gjorde i forkant, sier seniorforsker i SINTEF, Robert Indergård.
– Dataene herfra bidrar til at vi er viktige steg nærmere å kunne gjøre dette til havs senere, sier Robert Indergård i SINTEF Ocean. Foto: Berre
Lekteren er utstyrt med både en løfteramme og et eget hengselssystem. Testene viste hvordan dette systemet oppførte seg i forskjellige bølgetilstander.
Store ambisjoner for havvind
Både EU og Norge ønsker seg havvind, og ambisjonene er store. EU ønsker at havvind skal kunne dekke behovet til rundt 250 millioner hjem, mens Norges ambisjon er 22 millioner.
«Noreg har ein ambisjon om at det innan 2040 skal tildelast område for 30 000 MW havvindproduksjon»
Stort bransjesamarbeid
Prosjektet har samlet mange aktører fra den norske bransjen som produserer, transporterer og installerer bunnfaste havvindunderstell. Målet er å få til en effektiv og bærekraftig leverandørkjede som kan designe, produsere og installere bunnfaste havvindsunderstell.
Europa har nemlig ikke en leverandørkjede stor nok til å nå de europeiske målene om vindkraftproduksjon til havs.
De involverte fulgte godt med under testingen. Fra Venstre Gudmund Olsen, Aker Solutions, Erik Njåstad, SINTEF Industri, Joachim Thingstad, Aker Solutions og Willy Danielsen, DOF Magnus Eriksson, SINTEF Industri. Foto SINTEF
Prosjektleder for WindRise, Gudmund Olsen i Aker Solutions, fulgte testene i bassenget og forteller om hva de ønsker å oppnå.
– Det er å videreutvikle designet til jacketene og gjøre det lett for oss å produsere. Så vil vi jobbe videre med å se på logistikk, automatisering og videreutvikling av produksjonsutstyret vårt på Verdalen, sier Olsen.
Aker Solutions har designet understellene til turbinene selv, mens SINTEF, Sarens og BOA har brukt designet til numeriske analyser og i de praktiske testene. For et firma som ofte får ferdig leverte design på bestilling har det vært gøy å få designe selv.
– Det er jo det vi er best på, å lage jackets, sier Olsen og smiler. Nå har vi utviklet oss både på robotikk og automatisering, så det har vært en bra øvelse for oss.
Nå jobbes det videre med hvordan understellet skal lastes av lekteren og treffe rett posisjon på havbunnen.
– Får vi til dette, vil det bidra til å styrke den norske leverandørindustrien for offshore vind, både nasjonalt og internasjonalt, sier de involverte i prosjektet.
Med dagens verdenssituasjon ser vi klart at vi må gjøre oss mindre avhengige av olje.
