Derfor må du ha backup for mobilkartet på tur
Fire av fem nordmenn bruker digitale kart når de er ute i naturen. På få år har mobilen gått fra å være et praktisk tilleggshjelpemiddel til å bli selve kompasset i sekken.
Jo mer vi stoler på digitale løsninger, desto viktigere er det at teknologien faktisk peker oss i riktig retning.
– I utfordrende terreng er det små marginer som skiller trygg sti fra farlige avstikkere. Hvis det digitale sporet er 50 meter feil, kan det få store konsekvenser, sier NTNU-forsker Ole Edward Wattne ved Institutt for design.
- Les også: Gjør dette i tilfelle du går deg vill
Hvordan vi orienterer oss
Sammen med kollega Frode Volden har Wattne undersøkt hvordan folk finner veien i naturen, og om en kjent teori for veifinning i menneskeskapt miljø, Barkers taksonomi, også gjelder i skog og fjell.
Forskerne gjennomførte en spørreundersøkelse der 401 personer svarte på hvordan de orienterer seg når de er ute på tur. De fleste var unge voksne mellom 20 og 39 år. Deltakerne beskrev selv hvilke strategier og hjelpemidler de vanligvis bruker.
Svarene analysert forskerne opp mot både valg, terrengforståelse og hvilke verktøy folk faktisk tar i bruk.
Et klart funn: Hele 81 prosent bruker digitale kart på mobilen. Google og Apple Maps er de mest populære.
– Det betyr at vi må sørge for at de gode prinsippene og praksisene for merking og orientering blir med inn i det digitale domenet, sier Wattne.
Tall fra studien
Digitale vaner:
- 81 prosent bruker digitale kart på mobil
- 93 prosent av dem som bruker digitale kart bruker Google/Apple Maps
- 51 prosent bruker friluftskart (UT.no, Norgeskart)
- 26 prosent bruker trenings- og turapper (Strava, Komoot)
- 15 prosent orienterer seg via sosiale medier (Snap Map, Instagram Stories)
Analoge vaner:
Folk bruker fortsatt merkede stier, skilt, varder, papirkart og å spørre andre.
Atferd:
Respondentene rapporterer i snitt 7 ulike atferdstyper når de er ute på tur.
Instagram lokker folk ut – og på villspor
Forskerne peker også på en annen utvikling, at naturbilder på sosiale medier får stadig flere til å oppsøke krevende turmål.
Ole Edward Wattne og Frode Strand Volden. Foto: Mads Wang-Svendsen, NTNU
– Mange lokkes av spektakulære bilder fra såkalte «honey-pot locations» som Trolltunga og Lofoten. Når uerfarne turgåere kun navigerer med kart på mobilen, øker risikoen for å gå seg bort eller havne i farlige situasjoner, sier Wattne.
Han viser til forskning fra Storbritannia som tyder på at redningsaksjoner øker blant unge som kun bruker mobilnavigasjon.
Vi orienterer oss likt i by og natur
Wattne og Volden fant at strategiene vi bruker i menneskeskapte miljø også gjelder i naturen.
Barkers taksonomi beskriver tre former for atferd: sosiale, semantiske og romlige strategier, og er direkte overførbare til hvordan vi finner vegen ute i naturen. Det gir oss et sett med atferd som vi mennesker bruker uavhengig av type miljø vi er i.
Dette er de tre måtene vi finner frem på:
- Sosiale strategier: Vi bruker andre som «kompass». Vi følger for eksempel noen som virker kjent, eller spør om veien.
- Semantiske strategier: Vi tolker skilt, kart og digitale symboler. Dette kan være en DNT-merking eller Google Maps.
- Romlige strategier: Vi bruker sansene og terrenget: en dal, en topp på høyre side, et elveløp. Terrenget blir referansen vår.
Forskerne så at deltakerne i studien ofte kombinerte flere strategier samtidig. Vi bruker altså både teknologi, terrengforståelse og sosial informasjon når vi navigerer ute.
– Vi bør lære den digitale generasjonen å bruke sosiale og romlige strategier i tillegg til de semantiske fra mobilen. Flere strategier gir tryggere og bedre naturopplevelser, sier Wattne.
Forskerne understreker at trygg ferdsel ikke handler om å legge bort mobilen, men om å ha alternativer dersom teknologien svikter. Papirkart, merkede stier og det å spørre andre turgåere er fortsatt viktige verktøy i sekken.
Referanse: Wattne OE, Volden F. Wayfinding behaviours in natural environments. Journal of Navigation. Published online 2025:1-15. doi:10.1017/S0373463325101367
