Giften som finnes overalt, er farlig allerede før ungene er ute
Evighetskjemikaliene PFAS kan være farlige for mennesker og andre dyr. De finnes i mange varianter. Kanskje er det på tide å forby dem alle.
Kortversjonen
-
Forskere ved NTNU har vist at såkalte «evighetskjemikalier» (PFAS) kan endre genuttrykket hos andunger allerede mens de ligger i egget.
-
PFAS-stoffene påvirket særlig genene som styrer fettforbrenningen i leveren, noe som kan true fuglenes overlevelse og reproduksjon.
-
Ett gen i immunorganet bursa fabricii viste økt aktivitet, noe som kan tyde på at immunforsvaret blir stresset eller overaktivt allerede før klekking.
-
Resultatene støtter EUs vurdering om å forby alle PFAS som gruppe, siden mange av dem viser lignende skadelige effekter som de allerede forbudte variantene.
Kortversjonen er laget ved hjelp av kunstig intelligens. Deretter er den gjennomgått av et medlem av redaksjonen.
«Evighetskjemikalier» kalles de fordi de brytes ned så seint i naturen. Noen kjenner dem kanskje under forkortelsen PFAS, for Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS). Ikke er de sjeldne heller.
Skadelige virkninger
- Flere helseskader kan spores tilbake til PFAS.
- Giftene er enten vist eller mistenkt for å øke risikoen for blant annet nyre- og testikkelkreft, skade på lever, forstyrrede kolesterolnivåer, redusert fertilitet, hormonforstyrrelser, negative effekter på utvikling hos barn og svekket immunsystem.
– Disse stoffene brukes i hundrevis av produkter, alt fra stekepanner og vanntette klær til brannslukningsskum, matemballasje og flekkbestandige belegg, sier Anne-Fleur Brand, som inntil nylig var stipendiat ved NTNU.
Dermed finner du PFAS over store deler av kloden, som i drikkevann eller i skisporet fordi PFAS tidligere ble brukt i smurning. Det er en stor gruppe kjemikalier, og noen av dem er allerede forbudt fordi de er så giftige. Men slett ikke alle.
– Tusenvis av evighetskjemikalier er fremdeles i bruk, sier Brand.
Skadevirkningene av dem vet vi fint lite om. Men forskere har nå funnet ut at stoffene kan skade andunger allerede før de blir født.
Undersøkte kjemikalier i andeegg
– Vi tok for oss to nye PFAS-kjemikalier som nylig ble funnet i andeegg i det fri. Disse kjemikaliene vet vi altså finnes ute i naturen, men virkningen av dem har vi visst lite om, sier professor Veerle Jaspers ved Institutt for biologi ved NTNU.
De to kjemikaliene
- Forskerne undersøkte evighetskjemikaliene PFECHS og PFDoDS.
- PFECHS brukes som antikorrosjonsmiddel i hydraulikken i fly, og forskere finner derfor ofte stoffet rundt flyplasser.
- Forskerne vet derimot ikke sikkert hva industrien bruker PFDoDS til. Men de finner stoffet i både miljøprøver og ville dyr. Hemmeligholdet gjør det enda vanskeligere å undersøke risikoen dette stoffet utgjør.
Forsøkene utførte de derimot under kontrollerte forhold i laboratoriet. Å utføre slike forsøk i det fri er nemlig svært vanskelig, fordi ville fugler utsettes for så mange påvirkninger. Det gjelder for eksempel virus, ujevnmattilgang og endringer i miljøet.
– Vi undersøkte derfor egg fra stokkender i laboratoriet, sier Jaspers.
Masterstudent Silje Peterson spilte en viktig rolle i studiedesignet. Eggene hentet de fra en oppdrettsgård for ender. Forskerne drillet små hull i eggene, og injiserte dem enten med ett av de to nye kjemikaliene, eller med PFAS-forbindelsen PFOS som allerede er forbudt fordi vi vet at det er skadelig.
Metoden etterligner måten eggene blir smittet på i naturen. Kjemikaliene overføres fra moren til egget.
Deretter forseglet forskerne eggene med voks, og plasserte dem i en rugemaskin i fire uker til eggene klekket.
Organer ble påvirket
– Straks andungene ble klekket, hentet vi ut prøver fra tre viktige organer, sier Brand.
De tre organene var:
- Leveren, hvor den kjemiske forbrenningen (metabolismen) og avgiftningen finner sted.
- Hjertet, som er sårbart under utviklingen.
- Bursa fabricii, et organ som er unikt for fugler. Det spiller en sentral rolle i utviklingen av immunforsvaret.
– Vi så på genuttrykket i disse organene, altså hvilke gener som var slått av og på, sier Brand.
De tre organene ble påvirket ulikt.
Leveren
Genene som styrer fettforbrenningen i leveren endret seg hos andunger som ble utsatt for de to nye PFAS-stoffene. Dette er viktig.
– Stokkender må lagre og bruke fett etter en bestemt tidsplan som passer med både hekkesesong og migrasjon, sier Brand. – Om fettforbrenningen endrer seg, kan det altså redusere sjansen deres for å overleve eller reprodusere seg.
Hjertet
– Hjertet var stort sett upåvirket. Det overrasket oss fordi andre PFAS-forbindelser tidligere har vist seg å påvirke utviklingen av hjertet i andre dyr, også i mennesker, sier Brand.
Hun gjør et forbehold i og med at testene ble tatt så tidlig i utviklingen av andungene at eventuelle skadevirkninger kanskje ville vist seg senere isteden.
Bursa fabricii
I immunorganet bursa fabricii så forskerne noe interessant. Det gjaldt hos andunger fra alle eggene som ble utsatt for ett av de tre stoffene.
– Vi fant økt aktivitet i et gen som normalt skal bidra til å oppdage virusinfeksjoner, sier Brand.
Dette genet er del av et slags alarmsystem som normalt skal varsle om virusinfeksjoner tidlig. Datasimuleringer hadde allerede forutsett denne reaksjonen, og forskerne kunne bekrefte at det også forholder seg sånn i virkeligheten.
– Vi vet ennå ikke om dette hjelper eller skader fuglene, sier Brand.
Det kan signalisere at kroppen har økt beredskap for å bekjempe infeksjon. Men det kan også vise at kroppens immunforsvar er stresset selv om det ikke er nødvendig.
– For å finne ut av dette, må vi følge fuglene mens de vokser og se hvordan de tåler ekte virus. Det gjelder for eksempel fugleinfluensa som er en stor trussel for ville fugler.
Viktige funn
– Funnene våre viser at også nye evighetskjemikalier kan gi effekter som ligner på dem vi allerede kjenner fra PFOS.
EU vurderer altså å regulere absolutt alle PFAS som en gruppe istedenfor hver enkelt forbindelse. Det er simpelthen fordi hele gruppen kanskje er farlig. Den kjemiske strukturen til alle stoffene likner svært mye på hverandre.
– Funnene våre støtter kravene om å regulere alle former for PFAS. Å bannlyse dem ett og ett er både for dyrt og tar for lang tid, sier Jaspers.
Men for å gjøre dette, trenger forskere og beslutningstakere mer data først, spesielt fra forsøk som ligner tilstandene ute i naturen. Dermed blir denne forskningen så viktig.
Siden stoffene forblir i naturen i lang tid straks de er kommet ut, gjelder det å være spesielt forsiktig, mener forskerne.
– Evighetskjemikalier har ikke bare konsekvenser på lang sikt. De er et problem helt fra begynnelsen av livet, skriver forskerne i artikkelen.
Referanse:
Anne-Fleur Brand, Silje Peterson, Louisa M S Günzel, Kang Nian Yap, Tomasz M Ciesielski, Céline Arzel, Veerle L B Jaspers, Gene expression changes in ducklings exposed in ovo to emerging and legacy per-/poly-fluoroalkyl substances, Environmental Toxicology and Chemistry, 2025;, vgaf213, https://doi.org/10.1093/etojnl/vgaf213

