Den oversette biologien
Mikrobene er helt sentrale i de store problemene menneskeheten står overfor – som global oppvarming, antibiotikaresistens og menneskets helse.
Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.
Likevel er vi så kunnskapsløse om noe som er så viktig for oss selv og alle levende organismer på planeten.
Grunnen til at vi må ha grunnleggende kunnskap om mikrober kan illustreres med følgende tankeeksperiment:
Hvordan ville livet på Jorda bli hvis mikrober ikke fantes? Det blir et veldig kort svar hvis vi ser for oss at mikrobene aldri oppsto. Da hadde Jorda vært en planet uten liv. For det er umulig å se for seg at livet skulle oppstå som kompliserte organismer som planter og dyr.
Hva ville skje hvis alle mikrober døde ut i dag? Den gode nyheten er at vi ble kvitt de fleste infeksjonssykdommene med unntak av virussykdommer. Men det ville ikke bli mye tid til å glede seg.
Alle plantespisende dyr, spesielt drøvtyggerne, ville umiddelbart begynne å sulte. De trenger mikrober for å fordøye plantene de spiser. Dette inkluder mange av husdyrene våre og mange ville dyr.
De store flokkene med dyr på savannene i Afrika ville forsvinne, og hyener og gribb fikk en kortvarig fest. Når festen var over, ville også rovdyrene dø ut.
Det ville bli verre i havene, for der er det primært alge-mikrober som er primærprodusenter (fotosyntesen). Først ville dyreplankton, skjell og muslinger dø av sult, og så ville fisk og krepsdyr dø.
Vi mennesker ville klare oss ganske lenge, men vi ville få problemer med tilgangen på mat og vitaminer etter hvert på grunn av mangel på nitrogen som planter og trær trenger for å vokse.
Vi ville ha nitrogen som kunstgjødsel til landbruket vårt, men alt utenfor åker og eng ville utvikle seg til ørken etter hvert som nitrogenet forsvant ut i havet. For alle arter som overlevde, ville det bli færre individer, og vi ville drukne i avfall.
Det ville bli total kollaps i det menneskelige samfunnet i løpet av et år.
Jeg kunne ha fortsatt, men alle har vel tatt poenget. Men jeg har en god nyhet: Det er usannsynlig at alle mikrober dør ut, verken brått eller sakte. Dette er imidlertid et fagområde det er forsket lite på. Vi vet at for hver art av planter og dyr som dør ut, så forsvinner en rekke mikrober som lever knyttet til arten.
Mikrobene er også helt sentrale i de store problemene menneskeheten står overfor – som global oppvarming, antibiotikaresistens og menneskets helse.
For de tre viktigste klimagassene, CO₂, metan og lystgass, er mikrobene viktige produsenter og nedbrytere. Likevel er mikrober så godt som fraværende i klimadiskusjonen. Det til tross for at vi vet mye om disse prosessene og kunnskapen kan brukes til en rask og betydelig reduksjon av utslippene av klimagasser.
Metan er et interessant eksempel. Den er 30 ganger mer potent enn CO₂, og har en levetid på bare 7–12 år. Alle tiltak for å redusere metanutslippene vil derfor ha en stor og rask virkning, og vi vet hvordan vi kan halvere de menneskeskapte metanutslippene på 10 år.
Antibiotikaresistente bakterier forårsaker 1,3 millioner dødsfall per år, og vil øke til 10 millioner dødsfall innen 25 år. Vi har kunnskapen som trengs for å redusere forekomsten av resistente bakterier, og vi har kunnskap om alternativ forebygging og behandling av infeksjonssykdommer.
I «Missing microbes» skriver Martin Blaser at den sannsynlig årsak til den økningen i fedme, astma og diabetes skyldes tap av arter blant tarm-mikrobene våre. Påstanden er revolusjonerende og omstridt, men mye tyder på at dette er deler av forklaringen. For alle eksemplene over er det lite som skjer. En viktig årsak er manglende kunnskap om mikrober blant politiske og byråkratiske beslutningstakere.
Hvorfor er vi så kunnskapsløse om noe som er så viktig for oss selv og alle levende organismer på planeten? Mye av årsaken er kulturell.
Bakteriene ble oppdaget i 1683, men først på andre halvdel av 1800-tallet kon de store framskrittene innen medisinsk mikrobiologi. Det gjorde at bakterier ble demonisert, og vi fikk et skjebnesvangert skille mellom biologien og mikrobiologien.
De fleste med en master i biologi har lite kunnskap om mikrober. Så når det skal lages læreplaner for alle nivåer i skolen, så er det ingen som ser nødvendigheten av å bringe mikrobene inn i læreplanene. Ikke av vond vilje, men manglende kunnskap.
Dette er det lett å endre på. Ta noen med bred mikrobiell innsikt med i læreplanarbeidet.
Media spiller også en viktig rolle. NRK og noen aviser har vært flinke til å ta opp mikrobielle problemstillinger, men fokuset er vanligvis på oss mennesker. Utvid perspektivet og ta opp hvordan planeten fungerer fordi mikrobene «makes the world go around».
Kronikken har også blitt publisert i Adresseavisen
