Store kommuner er ikke nødvendigvis best for eldre og syke
Størrelsen på kommunen er ikke det som teller mest for om eldre får gode helse- og omsorgstjenester.
Kortversjonen
- Kommunestørrelse er ikke avgjørende: Forskning fra NTNU viser at kvaliteten på helse- og omsorgstjenester ikke bestemmes av kommunens størrelse, men av hvordan ledere, ansatte og politikere bruker ressursene.
- Fordeler og ulemper i store og små kommuner: Store kommuner kan tilby spesialiserte tjenester og har sterkere fagmiljøer, men sliter med byråkrati og treg omstilling. Små kommuner har nærhet og fleksibilitet, men mangler ofte kapasitet og spesialkompetanse.
- Utfordringer ved sammenslåing: Ved kommunesammenslåing kan informasjonsflyten svekkes og endringsprosesser bli krevende. Kulturelle forskjeller og ulike systemer gjør det vanskelig å samordne tjenester raskt.
- Brukerens helse avgjør: Det er i hovedsak den enkeltes helsetilstand som avgjør hvilke og hvor mye tjenester man får – ikke hvor i landet du bor. Engasjement og lokal tilpasning er viktige suksessfaktorer i alle kommuner.
Kortversjonen er laget ved hjelp av kunstig intelligens. Den er deretter sjekket av et medlem av redaksjonen.
Både store og små kommuner har sine fordeler og ulemper.
- Større kommuner kan gi mer spesialiserte tjenester, de har sterkere fagmiljøer og større kapasitet.
- Men prisen er sannsynligvis mer byråkrati, lengre avstand mellom brukere og beslutningstakere. Det er også en fare for at helhet og nærhet går tapt.
Men det er ikke kommunens størrelse som avgjør om folk får gode tjenester – det er evnen ledere, ansatte og politikere har til å bruke ressursene klokt.
Hanne Marie Rostad. Foto: NTNU
Dette konkluderer forskere ved Senter for omsorgsforskning (SOF) ved NTNU på Gjøvik. De undersøker hvor det lønner seg å bo når vi blir eldre og trenger helse- og omsorgstjenester.
– Kvaliteten henger tett sammen med kultur, organisering, kompetansen til de ansatte og evnen til å tilpasse hjelpen til den enkelte behov. Derfor må vi se nærmere på hva som skjer i møtet mellom bruker og tjeneste, ikke bare på strukturelle forskjeller mellom kommuner.
Det mener Hanne Marie Rostad og Lisa Victoria Burrell. De er begge forskere ved SOF.
Fire av ti som trenger hjelp er under 67 år
Levealderen vil øke i årene fremover, og mange vil holde seg friske lenge. Men økt levealder vil også gi flere helseplager.
Lisa Victoria Burrell. Foto: NTNU
Blant annet vil flere personer få demenssykdom. Kommunene i Norge skal også ta hånd om stadig yngre mennesker med komplekse utfordringer – 40 prosent av dem som mottar helse- og omsorgstjenester er under 67 år.
Og som det ofte er sagt: Presset på de kommunale helse- og omsorgstjenestene er stort. Mange kommuner har stram økonomi og mangler kvalifisert helsepersonell.
Flere steder i Norge går debatten om man kan bli sterkere sammen. Altså at man må slå seg sammen med nabokommunen.
Informasjon blir ofte dårligere i overgangen
Hva er fordelene med storkommuner, og hva er best med små eller mellomstore kommuner?
Professor Aud Obstfelder ved Senter for omsorgsforskning. Foto: Bjørn Kvaal, NTNU
Forskere ved Senter for omsorgsforskning sier at kommuner ofte har ulike faglige standarder og prosedyrer, og digitale journalsystemer og informasjonsplattformer kommuniserer ikke med hverandre. I en overgangsfase etter sammenslåing kan derfor overføringen av pasientopplysninger være dårligere.
Omorganisering og sammenslåing kan øke kvaliteten om kommunene tar med seg det beste fra hver av dem.
– Men omorganisering tar tid. Det er også krevende for de ansatte, sier professor Aud Obstfelder ved Senter for omsorgsforskning.
Organisering, kompetanse og kultur er ofte ulik i kommunene. Da kan det være utfordrende å lage felles arbeidsformer. Store sammenslåinger gjør det vanskeligere å reagere raskt og samordnet når det kommer endringer i folks behov og kommunenes ressurser.
Store kan lage spesialiserte tilbud
Men i storkommunene er det flere brukere. Det gir større mulighet til å lage spesialiserte og differensierte tilbud. Dette kan være for eksempel palliasjon (for lindring og økt livskvalitet), demens, psykiatri og rus.
Disse kommunene har ofte fast ansatte med spesialkompetanse, og det er vanligere med tverrfaglige team og tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Store kommuner differensierer i større grad tilbudene ut fra pasientenes funksjonsnivå.
Innovasjon kan gå tregere
Men store kommuner krever også mer organisering med flere nivå. Dette gjør det vanskelig å endre seg raskt. Politiske uenigheter, stramme budsjetter, kulturforskjeller og endringsmotstand kludrer det til. Knappe ressurser gjør at utvikling og innovasjon må vike for daglig drift.
Førsteamanuensis Nina Beate Andfossen ved Senter for omsorgsforskning. Foto: NTNU
Det er også en tendens til at det er flere ansatte per leder i omsorgstjenestene i de største kommunene.
– Men det er ingen sammenheng mellom lederspenn, det vil si hvor mange ansatte en leder har ansvar for, og det å utelate helse- og omsorgshjelp, sier førsteamanuensis Nina Beate Andfossen ved Senter for omsorgsforskning.
Mer nærhet i små kommuner
I de små kommunene er det ofte ikke kapasitet eller kompetanse til å lage spesialiserte enheter. I stedet tilpasses tilbudene individuelt og løses ad hoc. Dette kan bidra til helhetlige og brukernære tjenester.
En annen styrke ved de små kommunene er nærheten mellom brukere og ansatte. Ansatte blir også værende lenger i jobben her.
– Mindre kommuner kan ha mer fleksible praksiser med et større kjennskap til kommunens innbyggere. Det kan gi bedre oversikt over den enkelte innbyggers behov og åpne for smidige løsninger og mindre byråkrati, sier Obstfelder.
- Les også: – Vær så snill og stryk meg over kinnet
Vanskeligere å få søkere til små steder
Manglende spesialkompetanse og økonomiske ressurser i små kommuner kan gjøre det vanskelig å ivareta brukere med komplekse behov. De blir da avhengige av interkommunalt samarbeid eller kjøp av plasser i større nabokommuner.
I tillegg er rekruttering av kvalifisert personell en utfordring, spesielt i små kommuner med store avstander.
Det er også verdt å minne om at det i både små og store kommuner er engasjerte og uredde medarbeidere som får spillerom til å ta brukernes behov på alvor. De finner løsninger som er rimelige og gode, mener forskerne.
Samarbeid med sosiale entreprenører, frivillige og næringsliv kan bidra til å sikre gode tjenester. Det kan være lettere å være fleksibel og åpne for kreative løsninger i mindre kommuner med mindre byråkrati.
Uansett helsa som avgjør hvor mye du får
Men kommunestørrelse ser altså ellers ikke ut til å ha en klar betydning for hvilke og hvor mye tjenester eldre brukere får av kommunen.
Det er først og fremst brukernes egen helse som bestemmer hvilke og hvor mye tjenester de får tildelt, uavhengig av hvor de bor.
Referanser:
Krone-Hjertstrøm, Helle; Norbye, Bente; Abelsen, Birgit; Obstfelder, Aud Uhlen. (2025) If not us, then who? Ethnographic insights into nurses’ role in redesigning a rural health service to meet changing demands. BMC Health Services Research
Rostad, H. M., Burrell, L. V., Skinner, M. S., Hellesø, R., & Sogstad, M. K. R. (2023). Quality of municipal long-term Care in Different Models of care: A cross-sectional study from Norway. Health Services Insights
Tingvold, Laila & Siv Magnussen (2018) Økt spesialisering og differensiering i sykehjem Hvordan løses dette i ulike kommunale kontekster? Tidsskrift for omsorgsforskning
Burrell, Lisa Victoria; Rostad, Hanne Marie; Wentzel-Larsen, Tore; Sogstad, Maren Kristine Raknes. (2024) Allocation of Adult Day Care Services to Different User Groups: A Register-Based Cross-Sectional Study. Health Services Insights (HSI Journal)
Burrell, Lisa Victoria; Rostad, Hanne Marie; Wentzel-Larsen, Tore; Skinner, Marianne Sundlisæter; Sogstad, Maren Kristine Raknes. (2023) The influence of individual and municipality characteristics on allocation of long-term care services: a register-based cross-sectional study. BMC Health Services Research
Olsen, Rose Mari; Andfossen, Nina Beate; Devik, Siri Andreassen; Fredwall, Terje Emil; Førland, Oddvar; Moholt, Jill-Marit (2024) Ledelse, pasientsikkerhetskultur og utelatt helse- og omsorgshjelp i sykehjem. Senter for omsorgsforsknings rapportserie.
Sogstad, M. K. R., Hellesø, R., & Skinner, M. S. (2020). The Development of a New Care Service Landscape in Norway. Health Services Insights, 13, 1-7. https://doi.org/10.1177/1178632920922221
