Får millioner for å forske på koraller

Kaldtvannskorallen Lophelia pertusa er vanlig i Trondheimsfjorden. Den er en verdensomspennende revdannende dyphavskorall.

Lena van Giesen skal undersøke hvordan sanseorganene til korallens larve fungerer og reagerer på signaler fra omverdenen og generell adferd hos dyret. I tillegg skal hun studere hvordan korallen og økosystemet som den lever i påvirkes av endringer i temperatur, saltholdighet og pH-nivåer i vannet.

Van Giesen tilhører forskningsseksjonen Dyrefysiologi ved Institutt for biologi ved NTNU.

Hun er veldig fornøyd med tilskuddet:

– Jeg føler meg utrolig beæret over å motta dette. ERC-støtten vil hjelpe meg med å etablere mitt veldig unge laboratorium, og bane veien for meg som en uavhengig forsker, sier van Giesen.

• Les også: Boreplattformer kan få ”korall-alarm”

Koraller viktige for havene

Koraller har viktige funksjoner i havene. Noen av dem, som Lophelia pertusa, kan bygge rev. Korallrev er dannet av kolonier av korallpolypper holdt sammen av et skjellet av kalsiumkarbonat produsert av korallen.

Revene danner grunnlaget for noen av de mest mangfoldige marine økosystemene på planeten. I et økosystem er alle arter avhengige av hverandre. Negativ innvirkning av en art får konsekvenser for alle andre arter i økosystemet.

Korallrev har mange positive funksjoner for livet på jorden. Revene absorberer blant annet bølgeenergi og bidrar til reduksjon av erosjon rundt kystene. De reduserer skadene ved stormer, orkaner og andre sykloner, samt til en viss grad energien til tsunamier.

Disse unike økosystemene der koraller lever har lidd enorm skade på grunn av menneskeskapte påvirkninger. De er spådd å være blant de mest negativt berørte områdene under de forventede klimaendringene.

Gamle og følsomme

Koraller er blant de eldste levende dyrene på jorden. De kan leve i flere tusen år. Selv om koraller kan bli veldig gamle, er de sensitive dyr.

Revenes motstandskraft og helse er ikke bare avhengig av de voksne dyrene, men også av at unge dyr kan finne nye levested. Korallarvene er svært følsomme for signaler fra omverdenen og velger aktivt et permanent levested. Imidlertid er mange aspekter ved denne adferden uutforsket.

Et av hovedmålene med forskningen er å få en bedre forståelse av korallenes metamorfose. Dette involverer mekanismene rundt transformasjonen av dyret fra en larve i bevegelse til en fast polypp som kan feste seg til en stein og begynne å danne et rev.

Begrenset med forsking på kaldtvannskoraller

Samtidig som det finns omfattende kunnskap om tropiske korallarter og skader forårsaket av menneskelig påvirkning, er kaldtvanns- og dyphavskorallrev mindre godt studert på grunn av vanskeligheter med tilgjengelighet.

Lophelia pertusa er en dypvannskorall som trives i kalde temperaturer og er vanlig å finne på relativt grunne dyp i Trondheimsfjorden, noe som gjør denne arten tilgjengelig for forskning her i Norge.

Det er fortsatt begrenset forskning tilgjengelig på denne korallarten, og vår forståelse av biologien til disse dyrene henger etter andre korallarter. Dette er noe Lena van Giesen vil endre på.

Komplekse sensoriske funksjoner og signaler

Å navigere gjennom en verden full av kompleks informasjon krever avanserte sanseorganer hos et dyr. Dyret må være i stand til å filtrere og kode relevante signaler for å garantere at de overlever. Disse sensoriske strukturene er den første forbindelsen mellom omverdenen og nervesystemet til dyret og er sammensatt av komplekse cellulære og molekylære egenskaper som har utviklet seg for å passe til dyrets unike oppførsel.

Forskningen til van Giesen dreier seg om å bedre forstå disse sansene og signalene samt generell adferd til Trondheimskorallen.

– Å finansiere grunnforskning er utrolig viktig, og denne prisen gjør oss i stand til å utnytte den unike muligheten til å undersøke nye aspekter ved denne viktige korallarten og utvikle nye og utfordrende metoder og protokoller, en bestrebelse som aldri ville vært mulig uten den generøse finansieringen jeg mottok fra ERC, sier van Giesen.

Ukjente effekter ved endrede vannforhold

I tillegg vet vi fortsatt ikke hvordan denne dypvannskorallen påvirkes av endrede vannforhold, som temperatur, saltholdighet, pH-nivåer og forurensning.

Støtten som van Giesen mottar, vil bli brukt til utelukkende å forske på korallarten Lophelia pertusa i Trondheimsfjorden.

Forskningen skal bidra til å danne grunnleggende kunnskap om dyrene, som kan hjelpe oss å forstå hvilke mulige reguleringer som må tas for å beskytte dypvannskorallene mot skade.

• Les også: Koraller forandres av CO₂

Kunnskap som kan hjelpe oss å bevare viktige økosystemer

Temperaturforandringer og surhetsgrad i vannet påvirker forekomsten og sammensetningen av mikroorganismer i korallens leveområde. Mikroorganismene styrer sentrale aspekter under korallenes komplekse livssyklus, for eksempel rekruttering av larver, en prosess som sikrer korallenes helse og motstandskraft.

Forskningen skal danne grunnlaget for å forstå forskjellige aspekter ved korallenes biologi, kunnskap som er helt nødvendig for å bedre vurdere trusler mot denne arten. Forskningen inkluderer banebrytende undersøkelser av det mekanistiske grunnlaget for cellulær og molekylær signalgjenkjenning i Lophelia pertusa.

Vi må bli bedre kjent med mekanismene bak korallenes valg av leveområde og faktorer som påvirker korallens liv fra larve til fullt utviklet korall. Denne kunnskapen er nødvendig for å bevare korallene og sikre motstandsdyktige økosystemer for en bærekraftig fremtid.