Lønnsomt navneskifte i USA
Mange immigranter i USA byttet navn. De som byttet fornavn, fikk ofte bedre betalte jobber.
En betydelig andel av migrantene valgte å endre fornavnene sine da de kom til USA. Dette er del av slektshistorien blant amerikanere, men lite konkret forskning er kommet ut av det.
Nå har forskere undersøkt og faktisk tallfestet omfanget av amerikaniseringen av fornavn ved begynnelsen av 1900-tallet. De finner en sammenheng med bedre inntekt.
Flere enn 12 millioner immigranter kom til kontrollen på Ellis Island i årene 1892 til 1954. Her den store hallen der de ble kontrollert. Foto: US National Park Service
– I snitt fikk de som endret fornavn rundt 8 prosent mer betalt enn de som ikke gjorde det, sier førsteamanuensis Costanza Biavaschi ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.
Men de som hadde de mest fremmedartede navnene i utgangspunktet, og endret det til vanligste engelskklingende fornavnene, tjente mye mer på det. En «John» kunne tjene 22 prosent bedre enn en «Guido».
- Les også: Demokrati kommer ikke automatisk
Store ulikheter
– 33 prosent av migrantene endret fornavn innen de ti første årene etter at de kom til USA, sier førsteamanuensis Biavaschi.
Men forskjellene mellom nasjonene folk opprinnelig kom fra er store. De som hadde et lite engelskklingende navn i utgangspunktet endret det mye oftere.
Det var lite sannsynlig at du endret navn til John om du allerede het Jon, men noe mer sannsynlig om du het Giovanni og langt mer sannsynlig om du het Ivan.
Jo mer ikke-engelsk navn, desto større var sjansen for at du byttet navn. Illustrasjon: Journal of Labor Economics
Forskerne finner da også at nordmenn i ganske liten grad endret navnene sine da de kom til USA, men at folk fra Sentral-Europa, Sør-Europa og Øst-Europa ofte gjorde det.
Rundt 15 prosent av nordmennene valgte å endre fornavn. Men det er lite sammenlignet med russere, der nesten 58 prosent gjorde det. Nesten 20 prosent av italienerne valgte å endre fornavnet sitt. Engelskmenn og irer gjorde det svært sjeldent.
Har flere grunner
To hovedfaktorer gjorde at de som endret navn i snitt endte opp med bedre betalte jobber.
Arbeidsgivere ansatte oftere folk med engelsklignende navn til høyere stillinger.
Navneskifte var nok også mer vanlig blant folk som ikke hadde andre muligheter for å bli bedre integrert i landet de kom til. Nordmenn hadde for eksempel gjerne andre nordmenn eller norskættede å gå til.
Lite forsket på
– Mangel på gode kilder er en årsak til at navnebytte blant immigranter er så lite forsket på, mener førsteamanuensis Biavaschi.
Ellis Island i dag. Et sted mange amerikanere har et forhold til. Foto: US National Park Service
Men forskergruppen har tatt for seg over 4000 mennesker som fylte inn en søknad om å bli amerikansk statsborger i 1930. I snitt hadde de kommet til sitt nye hjemland rundt 1918.
På den tiden var den store norske migrasjonen allerede i stor grad ebbet ut, og de som kom ble gjerne møtt av tidligere nordmenn som allerede var godt integrert. Det kan være en medvirkende årsak til at de nyankomne nordmennene ikke fant et navneskifte nødvendig.
Biavaschi samarbeidet med Corrado Giulietti ved University of Southampton og Zahra Siddique ved University of Bristol. Resultatene er publisert i Journal of Labor Economics.
Kilde:
Costanza Biavaschi, Corrado Giulietti, and Zahra Siddique, “The Economic Payoff of Name Americanization,” Journal of Labor Economics 35, no. 4 (October 2017): 1089-1116.
